Kringkastingshistorie:

Formann i Foreningen Bergen Kringkaster, Per Dagfinn Green, med en antennetuner. Han er glad for at muséet nå har fått penger fra Askøy kommune til å pusse opp lokalene.

Gull i gammelt radiobygg

Bergen Kringkaster er det rene skattkammeret for alle med litt interesse for radioteknisk historie. Nå blir muséet pusset opp.

De to 150 meter høye mastene utgjorde et landemerke på Askøy utenfor Bergen.

I mange år – fra 1937 til 2000 – var NRKs Bergen Kringkaster et landemerke på Askøy utenfor Bergen, med sine to 150 meter høye radiomaster for mellombølgesendinger, først 260 kHz, senere på 890 kHz. I den første perioden hadde man også en en mindre 1 kW sender fra Marconi Company som sendte på langbølgefrekvensen 355 kHz, for lokalsendinger. Mastene måtte dessverre rives i 2000, men kringkastingsbygget er fredet og fra 2009 leid og driftet av radioamatører i Foreningen Bergen Kringkaster (FBK).

Imponerende

Bent Nilsen ved en av rørforsterkerne til den gamle Telefunken-senderen. – Det beste du kunne få for penger i 1935, sier han.

I senderhallen møter vi blant andre Bent Nilsen, som vokste opp et steinkast unna senderen og nå er engasjert i bevaringsarbeidet. Han forteller at det var et imponerende anlegg som ble satt opp i sin tid. – Strømmen til senderen ble lagt i egen sjøkabel fra Bergen, og gikk via omformere til modulatorene her før de ble sendt ut til antennen, forklarer Nilsen, og peker på de enorme rørkretsene. – Dette var datidens høyteknologi – det beste du kunne få for penger, legger han til. Hele bygget er som en stor radiokasse, med de ulike trinn i flere etasjer.

Stort anlegg

Anlegget hadde en T-formet antenne som var spent 195 meter mellom de to mastene. Jordnettet til antennen består av rundt 100 nedgravde kobbertråder lagt som radielle stråler ut fra senderbygningen. I mellometasjen (maskinrommet) er hovedtavle, motorer, generatorer, roterende omformer og høyspenningslikeretter. Glødespenning var 20 volt, 500 ampere og gitterspenning 220 volt. Det var dobbelt sett av roterende omformere til glødespenning. Dersom det ble feil på et sett, kunne man raskt bytte om til reserve.

Roterende omformere som genererte glødespenningen til senderne.

Kraftdistribusjon

En annen roterende omformer med utgangspenning på 230 volt ± 80 volt ble opptransformert i en egen transformator til 12.000 volt, 5 ampere. Spenningen ble likerettet i kvikksølvslikeretter. I sokkeletasjen ble høyspenningen filtrert og levert til modulator og utgangstrinn. Her er også kjølevannspumpe, kjølevannstank og destillasjonsapparat. Vannet passerte en radiator hvor luft ble presset igjennom ved hjelp av en stor ventilator.

Verdens eneste

I den øverste etasjen står Telefunken-senderen med høyfrekvensforsterkere, lavfrekvensforsterkere, avstemmings – og antennetilpasningsenheter, linjeforsterkere, kontrollorganer og kontrollpult med styringsutstyr. Telefunkensenderen er da også smykket i samlingen, som verdens eneste bevarte og komplette Telefunken-sender i sitt slag. Den hadde en sendereffekt på 20 kW.

Telefunken-sender fra 1935 med sendereffekt på 20 kW – etter sigende den eneste i verden som er bevart komplett. Senderen har en inngangsspenning på 12 kV og består av forsterker, modulator og effekt-/sluttrinn. Øverst til høyre ser man utgangene til antennen. Rørene var vannkjølte, og overskuddsvarmen gikk til oppvarming av lokalene.

Høy radioaktivitet

Selve bygget bærer preg av tidens tann, men nå har eieren, Askøy kommune, funnet penger til oppussing. Det er ildsjel og formann i FBK, Per Dagfinn Green, glad for. Når Elektronikk er på besøk, balanseres det mellom mengder av kartonger med historisk materiale som skal flyttes mens oppussingen pågår. – Det er mye aktivitet her. Foruten å drive muséet, holder vi på med amatørradio, og driver litt med kringkasting av lokalradio, forteller han. Foreningen har konsesjon på FM og mellombølge (AM). Mange her er også medlem av Norsk Radiohistorisk Forening og Norsk Radio Relæ Liga (NRRL).

Flere besøkende

– Vi ønsker å legge mer til rette for besøk, og med oppussingsmidlene kan vi få til det, sier Green. I dag har muséet åpent stort sett hver søndag, men tar også imot grupper etter avtale. For tekniske detaljer, amatørradio, kallesignaler og annen informasjon kan du se FBKs nettsider, www.bergenkringkaster.no.

Kilder: Foreningen Bergen Kringkaster, Wikipedia, NRK

I muséet finner vi også en omfattende samling av gamle radioer fra 40-, 50- og 60-tallet, fra kjente og noen mindre kjente norske radioprodusenter, samt ulike måleinstrumenter. I forgrunnen et Solartron oscilloskop fra slutten av 50-tallet.
Powered by Labrador CMS