Koordinert innsats på kunstig intelligens
Universitetet i Bergen har noen av landets sterkeste forskningsgrupper innen kunstig intelligens (AI). Faget har lange tradisjoner ved UiB, og nå skal den brede forsknings- og utdanningsinnsatsen innen AI løftes frem gjennom lanseringen av «UiB AI».
Denne artikkelen er 2 år eller eldre
I tillegg til sterke forskningsmiljøer har Universitetet i Bergen flere bachelor- og masterprogram fordelt på ulike fakulteter innen kunstig intelligens. Gjennom UiB AI ønsker universitetet å koordinere og å synliggjøre den brede forskningen i grunnleggende og anvendt kunstig intelligens som foregår ved universitetet.
– Kunstig intelligens handler om å utvikle og bruke systemer som kan automatisere oppgaver som krever intelligens, spesielt når det gjelder å tolke og trekke konklusjoner fra store datamengder, sier prorektor ved UiB og leder av styringsgruppen for UiB AI, Pinar Heggernes.
Grunnkomponentene i AI er maskinlæring, maskinresonnering og data science. Dette er kompetanse som forskning, forvaltning og næringsliv i økende grad er avhengig av.
– Vårt mål er at lanseringen av UiB AI vil føre til nye samarbeid, både internt på universitetet, og mellom institusjonen og eksterne partnere, sier Heggernes.
Sterke fagmiljøer
Universitetet i Bergen har bygget opp fagfeltet kunstig intelligens (AI) gjennom mange år ved flere fakulteter. Grunnleggende forskning på utvikling av metoder innen AI foregår hos flere sterke forskningsgrupper ved tre av fakultetene. Disse fagmiljøene har til sammen fått hele seks tildelinger fra Det europeiske forskningsrådet (ERC) hittil.
– Denne bredden av sterk grunnforskning innen AI er helt eksepsjonell i Norge, sier prorektoren.
Det er blitt undervist i AI og maskinlæring i over 20 år, og institusjonen var Norges første til å tilby bachelorprogram i kunstig intelligens og i data science, samt masterprogram i maskinlæring.
I tillegg tilbyr universitetet opplæring i maskinlæring for arbeidslivet. Bruk av kunstig intelligens i forskning er utbredt i fagmiljøer på hele universitetet. UiB er en av grunnleggerne av NORA - Norwegian AI Research Consortium, som i løpet av få år har etablert seg som en nasjonal autoritet som myndighetene lytter til og søker råd hos
– Vi har i tillegg svært sterke fagmiljøer som driver anvendt forskning og innovasjon innen AI. Ved senter for fremragende forskning (SFF) CCBIO brukes AI innen kreftforskning, og de to sentrene for forskningsbasert innovasjon (SFI) MediaFutures og Smart Ocean er i stor grad basert på AI-metoder.
Tildelinger til UiB
Nylig gikk to av syv nasjonale prosjekt innen muliggjørende teknologier fra Norges Forskningsråd til UiB; et til det Medisinske fakultet og et til det Matematisk-Naturvitenskapelige fakultet.
– Kunstig intelligens er sentralt i begge disse prosjektene og dette viser hvilken styrke vi har i fagfeltet, sier Heggernes.
Med bakgrunn i ønsker fra ulike fagmiljøer om å synliggjøre AI-feltet ved UiB, nedsatte universitetsledelsen i 2021 en tverrfaglig arbeidsgruppe som leverte en rapport i juni 2021 med anbefaling om en koordinert innsats mot AI. UiB AI ble etablert høsten 2021 gjennom en styringsgruppe og et sekretariat for å følge opp denne anbefalingen og skal synliggjøre og koordinere UiB sine aktiviteter innen forskning, innovasjon og utdanning på AI. Målet er å vise resten av landet og internasjonalt at UiB og Bergen er et kraftsentrum for å studere og forske på AI.
– Med UiB AI ønsker vi å befeste UiB sin sterke posisjon i AI nasjonalt og internasjonalt. Dette, sammen med UiB sine partnerskap i NORA og Norwegian Cognitive Center, skal også bidra til økt tilgang til kompetanse og kvalifisert arbeidskraft i hele Norge, men spesielt i Bergen og på Vestlandet, sier Heggernes.
På de nye nettsidene uib.no/ai samler UiB oversikt over de ulike fagmiljøene som driver med forskning, utdanning og innovasjon på AI, og synliggjøre resultater og planlagte aktiviteter. I tillegg har UiB AI startet en seminarserie som skal foregå i universitetets aula og danne et møtested innen AI for alle ved og utenfor UiB. Første seminaret er 24. februar og avsluttes med lunsjservering og mingling for gode faglige diskusjoner.
Vil oppfostre fremtidens forskningsledere innen AI
Styringsgruppen for UiB AI startet sitt arbeid i høst med en kartlegging av planlagt aktivitet innen AI hos ulike fagmiljøer. I denne kartleggingen kom det frem at fem fakultet og Universitetsmuseet har planer om å utlyse til sammen 28 postdoktorstillinger knyttet til AI i løpet av 2023-2024.
For å søke ekstra støtte til disse fagmiljøene og postdoktorene, leverte UiB nylig en søknad til EU for karriere- og mobilitetsprogrammet LEAD AI. De 28 postdoktorene tilsettes i ulike fagmiljøer og vil være eksperter i ulike disipliner; noen av dem vil være eksperter innen AI mens andre vil styrke sin AI-kompetanse.
Målet med søknaden er å kunne tilby alle disse 28 postdoktorene en koordinert og tverrfaglig treningsarena hvor de kan utvikle seg som fremtidens forsknings- og teknologiledere innen AI uavhengig av sin disiplinkompetanse. Det er det søkt om 50 millioner kroner fra EU til LEAD AI.
Sentre for fremragende forskning
I den siste utlysningsrunden for sentre for fremragende forskning (SFF) fra Norges Forskningsråd, er det 7 SFF-søknader fra UiB som gikk videre til finalerunden. De fleste av disse sentersøknadene inneholder sentrale komponenter av kunstig intelligens.
En av søknadene, Center for Social Algorithms, har som mål å forske på hvordan menneskelige begrep som rettferdighet, upartiskhet, habilitet, og diskriminering kan formaliseres og kodes i algoritmene slik at løsninger som kommer fra automatiserte system bidrar til et bedre samfunn.
En annen søknad, Center for Digital Narrative, ønsker å forske på samspillet mellom menneske og maskin og hvordan dette resulterer i nye måter å kommunisere og samhandle på. På listen er det hele tre sentre innen medisinsk forskning; alle disse har kunstig intelligens integrert i sin forskningsmetodikk.
Viktig AI-infrastruktur
I den siste nasjonale tildelingen for infrastrukturprosjekter fra Norges Forskningsråd fikk NAIC – Norwegian AI Cloud tilslag. Målet med NAIC er å tilby en e-infrastruktur i verdensfronten for beregninger som er basert på AI.
– Dette er et nasjonalt prosjekt og UiB leder en av arbeidspakkene i prosjektet. Helt konkret skal UiB sin IT-avdeling bidra med trening av forskere i bruken av den nasjonale infrastrukturen. Tilgangen til denne infrastrukturen samt treningen som våre forskere får, vil innebære et stort teknologisk løft for våre fagmiljø. Som man skjønner, er det virkelig store ting som skjer på Universitetet i Bergen innen kunstig intelligens, og vi er helt i tet på denne tematikken nasjonalt, sier Pinar Heggernes.