Åpnet konferansen: F.v. Morten Dalsbo, Sintef, Svein Stølen, rektor ved UiO og leder for Oslo Science City, og Kristin Willoch Haugen fra Innovasjon Norge.
Rakettstart for sensorkonferanse
Første utgave av konferansen «The Sensor Decade» i Oslo må sies å være en gnistrende suksess. Og ja – det var også en rakettmotor involvert.
Bakteppet for konferansen som blir arrangert av SINTEF i samarbeid med Universitetet i Oslo, Startuplab, Electronic Coast og NGI er et ønske om å knytte flere miljøer sammen for en felles norsk satsing på sensorer – en nøkkelteknologi for fremtidens automatiserte systemer og løsninger.
Det er for øvrig det første arrangementet som holdes på nye Oslo Science City Arena. Og etter alt å dømme langt fra det siste.
Årets arrangement var et nasjonalt sådan, men The Sensor Decade har både ambisjoner og format til å bli en internasjonal happening.
Annonse
Spesielt gledelig, foruten de mange presentasjonene fra norske bedrifter og akademia, var fokuset på fremtidens håp, studentene, i form av konkurransen og utstillingen The Student Challenge der kvalifiserte studentgrupper fra hele landet fikk konkurrere med sensorbaserte produktløsninger.
Essensiell teknologi
– Vi trenger en stor sensorkonferanse i Norge. Sensorer er essensielle for det grønne skiftet og automatisering, og blir bare viktigere for å løse store utfordringer i fremtiden. Vi må investere her, sa direktør Morten Dalsmo i Sintef under åpningen.
– Bryte barrierer
– Oslo Science City (OSC) spiller en viktig rolle for å bryte ned barrierene mellom akademia, næringsliv og forskning, understreket rektor ved UiO og leder for OSC, Svein Stølen, og fikk støtte fra Dalsmo: – Vi må bygge et nasjonalt lag, som i annen idrett! Den internasjonale konkurransen er stor, men vi har gjennom bedrifter som Kongsberg og Tomra vist at vi kan, sa han.
Nettopp Kongsberg Maritime og Tomra var da også sentrale i åpningsforedragene onsdag, der de fikk presentere veien frem til å bli verdensledende på sine felt – ikke minst gjennom avansert anvendelse av sensorer og sensordata.
Honningkrukke
– Det kan skje magiske ting når folk møtes. Jeg tror det er viktig å bringe sensormiljøene sammen på denne måten, sa regiondirektør Kristin Willoch Haugen fra Innovasjon Norge, som lover å være med og redusere risikoen for bedriftene i dette feltet, både med finansiering og nettverksbygging. – I tillegg kan vi tilby informasjon om forskjellige EU-program, som kan være den rene honningkrukken for disse prosjektene, poengterte hun.
Bygge økosystem
– Vi må bygge opp et økosystem fra forskjellige felt, som maskinvare – den fysiske verdenen, dataanalyse og kunnskap om anvendelsene, sa forskningsleder Marion O’Ferell i Sintef. – Dette er svært forskjellige felt, som må lære av og interagere med hverandre, fremholdt hun.
Riktige egenskaper
Ifølge representanter for UiO er entrepenørånden mer fremtredende blant dagens studenter enn før. Det er noe som må fremdyrkes. Og det oppfordres til at bedrifter tar kontakt med universitetet dersom de vil ha studentene til å jobbe med noe for seg.
The Student Challenge viste også mye av dette. Leder for konkurransen, Kristian Hesthaug fra Norges største teknologi-inkubator, StartUpLab, uttalte at de utvalgte student-teamene representerer de gode egenskapene som inkubatoren er på jakt etter. – Vi er kresne på hvem vi tar inn, sa han. Hovedpremien er ett års medlemskap i inkubatoren, samt veiledning og nettverksbygging.
Kandidatene til prisen i år er følgende:
Bevart – Intelligent kunstovervåking
AgriLives – Maskinsynsystemer for bærekraftig landbruk
GalVance – Sensorteknologi for å lete etter redningsvester med folk i
KIOvision – Smart avfallssortering med bildegjenkjenning
Effisense – Smart overvåking for mer effektiv tømming av søppelbøtter
Hooli – Sensorteknologi for bedre eldreomsorg
– Tomra er blitt mye mer enn flaskepant – i dag er vi store også på avfallssortering og matsortering, forteller Atle Holter. Mange er nok ikke klar over at eplet de spiser trolig har vært igjennom en kvalifisering av størrelse, smak og kvalitet i et Tomra-system, et sted i verden.
En annen av de profesjonelle utstillerne er den norske avdelingen av Sony Microelectronics, som holder til på Lysaker. – Vi ble startet opp rett før pandemien, og har nok ligget litt lavt til nå, forteller Vegard Havellen. – Men vi er allerede nærmere 40 ansatte, og er ute etter flere, sier han. Avdelingen jobber med utvikling av avanserte bildesensorer til bilindustrien. Sensorene karakteriseres av høy dynamikk (120 dB), noe som gjør det mulig å oppdage små detaljer som ofte blir borte i vanlige bildesensorer pga lysmetning.
BEVART bruker trådløse sensorbrikker fra Disruptive Technologies til å overvåke temperatur, fukt, lys og andre parametere som har betydning for tilstanden til kunstobjekter. Med bruk av en nærhetssensor får man i tillegg en billig tyverialarm, forteller Christian Nielsen. Målet er å bygge inn «konservatorkunnskap» i sluttsystemet, slik at man får en smart, prediktiv overvåkingsløsning.
Galvance vil løse et problem redningsmannskap har ved ulykker til sjøs: Å finne mennesker blant mengder av redningsvester som er blitt skylt på havet. – Redningsvester har en lampe som begynner å lyse straks den kommer i kontakt med vann. Vi bruker i tillegg en ultrasonisk sensor for å detektere om det er et menneske i vesten. Det kan spare redningsfolk for mye tid, ved at de slipper å søke i store klynger med tomme vester, forklarer Syeda Ghousia (t.v.) og Marlene Sagplass.
Effisens har laget en rimelig sensor for smart overvåking av søppelbøtter. Ved hjelp av en 8x8 piksel sensormodul og time-of-flight-teknologi måler man fyllingsgrad, og sender data trådløst via LTE-M. Det gjør det mulig å planlegge tømming mer effektivt og spare penger og miljø, mener Daniel Svendsen (t.h.) og Eskil Pedersen. Batterilevetid: 25-30 år!
AgriLives jobber med teknologi som skal gjøre roboter i stand til å jobbe trygt sammen med mennesker innen jordbruk, slik som jordbærhøsting. – Det er et poeng at dette må være trygt. Og robotene skal ikke erstatte mennesker, men hjelpe dem med tunge og tidkrevende oppgaver, sier Abhishesh Pal, som selv har internasjonal erfaring med maskinlæring og kunstig intelligens, som er sentralt i prosjektet. – Vi bruker billige sensorer som vi utnytter optimalt for å gjøre systemene rimelig i anskaffelse, sier han. Ved hjelp av maskinsyn skal robotene likevel både kunne se mennesker i åkrene, og identifisere modne bær.
Invivo Bionics har utviklet et verdensledende trykksensorsystem for kontinuerlig overvåking av indre organer, i første rekke blærefunksjon. Den patenterte løsningen er basert på et miniatyrisert sensorelement, mindre enn en millimeter, med utgangspunkt i forskning ved SINTEF. Dette omtalte vi så tidlig som i Elektronikk nr. 5, 2014. Løsningen er nå testet på pasienter, og selskapet er på utkikk etter flere kolleger innen miniatyrisert elektronikkutvikling. F.v. Anette Bratteberg, Ingelin Clausen og Daniel Aragao. Click to add image caption
Og til slutt har vi selvsagt noen rakettforskere: Portal Space skal bygge Norges første rakett drevet av flytende drivstoff. Så langt har testene vært positive, og til høsten skal en fullskala prototyp skytes opp fra Portugal. Raketter med flytende drivstoff når høyere enn dagens faststoffraketter som bl.a. skytes opp fra Andøya rakettsenter. Raketter drevet av flytende oksygen og etanol kan gi nye muligheter for Norge innen satellittvirksomheten, mener designteamet.
