Fare for at Nord-Norge går i sort

I et worst case-scenario, for eksempel ved fiendtlige angrep på fiberinfrastruktur eller omfattende naturkatastrofer, vil Norge nord for Trondheim kunne gå i sort som følge av utilstrekkelig robusthet i den digitale infrastrukturen.

– Forsvaret, myndigheter, sykehus, energiforsyning og skoler er blant institusjonene som vil rammes. De vil ikke fungere som de skal i en kritisk tid. Fra et sikkerhetsperspektiv haster det å utbedre vår digitale infrastruktur i Norge, sier Per Morten Torvildsen, leder for infrastruktur og teknologi i GlobalConnect, som står for mer enn halvparten av datatrafikken i Norden.

Konsentrert infrastruktur

En fersk risiko- og sårbarhetsanalyse fra Norsk kommunikasjonsmyndighet (Nkom) støtter dette perspektivet. Analysen viser at infrastrukturen for telekom i Trondheimsregionen er så tettpakket at noen få hendelser kan ta ned alle landbaserte ekom-tjenester nord for byen. Problemer som oppstår i Trondheim vil kunne ramme store deler av Nord-Norge. Nå ber GlobalConnect digitaliseringsminister Karianne Tung komme på banen for å styrke den digitale robustheten i en strategisk viktig del av Norge.

Bekymret for kollaps

– Som en av de største leverandørene av fiberinfrastruktur i Norden deler vi Nkoms bekymring om den digitale robustheten og beredskapen i Nord-Norge. Flere samtidige hendelser, for eksempel i forbindelse med naturkatastrofer, sabotasje eller krig, vil kunne føre til komplett utfall av alle landbaserte ekomtjenester fra Trondheim og nordover. Sammen med strømforsyning er dette er en av Norges største sårbarheter. Jeg frykter at det vil kunne være et økende attraktivt mål for fremmede makter, sier Torvildsen.

En av årsakene til at regionen er sårbar, er at landområdene noen steder er smale. Det er kort avstand mellom svenskegrensa og havet flere steder i Midt-Norge.

Geografiske utfordringer

– At det er så geografisk korte avstander gir begrensede muligheter til å bygge robusthet i form av mange fysiske adskilte ruter med god avstand for fiber på norsk jord. Robusthet og beredskap i fibernett, som er grunnmuren i den digitale infrastrukturen, handler ganske enkelt om så mange ulike ruter som mulig med lang avstand til hverandre. Blir en rute ødelagt er det alltid mange fler som kan ta over trafikken, sier Torvildsen.

Bedre forbindelse til Sverige

Et viktig grep for å øke norsk beredskap og robusthet er å ta svenske territorium inn i betraktningen. Flere tverrforbindelser til Sverige i Midt- og Nord Norge er tiltak som vil gjøre nettet i regionen mer robust. Slik har det ikke vært historisk.

– Flere fiberstrekk mellom Trondheim og Nord-Norge vil kunne forbedre situasjonen noe, men tar man en titt på kartet lengst nord så er det åpenbart mer logisk at vi fra Finnmark og Troms vil skape bedre robusthet ved å ta i bruk linjer i Sverige og Finland, sier Torvildsen.

EU-prosjekt

GlobalConnect som leverandør av kritisk infrastruktur i Norden engasjerer seg sterkt i denne problemstillingen og investerer i prosjekter som øker kapasiteten i nettet og styrker den digitale beredskapen. Et av disse er et EU-subsidiert nettverk som vil gå mellom Narvik og Trondheim i Norge og Luleå, Sundsvall og Stockholm i Sverige. Videre sørover kobles nettverket til GlobalConnects allerede eksisterende fibernett som når alle nordiske land og Tyskland.

Prosjektet har en pris på rundt 25 millioner kroner (2,2 millioner euro), og GlobalConnect har fått halvparten i støtte fra Connecting Europe Facility (CEF). CEF er et investeringsprogram for utvalgt infrastruktur i Europa som skal støtte offentlige og private investeringer i digitale kommunikasjonsnett av felles-europeisk interesse.

– Det er viktig at vi styrker vårt digitale forsvar, og derfor øker vi kapasiteten i fiberkablene mellom Norge og Sverige, som videre går ut i Europa. Det reduserer sannsynligheten for at store deler i Norge går i svart om noe skulle skje i Trøndelag, sier Torvildsen.

Forventer bevilgninger

Torvildsen er likevel klar på at dette prosjektet fra GlobalConnect kun må være en start og et første steg på veien. Han forventer at digitaliseringsminister Tung engasjerer seg i denne problemstillingen og tar initiativ for at regjeringen kan bidra med investeringsmidler.

– Dette første prosjektet vårt er estimert ferdig i 2026, og vil styrke beredskapen noe, men det er ikke tilstrekkelig. I tillegg til at infrastrukturaktørene gjør tiltak, må myndighetene på banen. Vi ser at svenske myndigheter allerede er mye lengre fremme i denne tematikken og planlegger konkrete finansieringsmodeller sammen med EU for sikring av digital robusthet, sier han

Han understreker videre at Nkoms tidligere tiltaksbevilgning ikke strekker til:

Økt trusselbilde

– Nkoms tre foregående risikoanalyser - for Finnmark, Troms og Nordland - har alle ført til at det er bevilget noen begrensede midler til tiltak, og som kun har veldig lokale/begrensede regionale effekter. Jeg forventer at digitaliseringsministeren evner å se den digitale risikoen for hele regionen fra Trondheim og nordover samlet og aller best hvis hun kan se og diskutere dette samlet med sine svenske og finske kolleger. Deretter bør hun bevilge midler til utbedring raskt. Vi lever i et økt trussel- og risikobilde nå, sier han.