Radionette – varemerke og landemerke

Jan Wessel, eier og adm. direktør av Radionette, etablert i 1927, la stor vekt på å ha takreklame med neonskilt - RadiOnette. De var plassert over hele Norge, på sentrale steder hvor folk oppholdt seg, for eksempel på torv, buss- og jernbaneholdeplasser og i sentrale veikryss i byene. Denne form for reklame var noe Wessel begynte med etter krigen. Det var viktig for ham at årsleien for takreklame ikke skulle overstige 1500 kroner, men den prisen var vanskelig å holde. Den laveste årsleien var 600 til 800 kroner i noen mindre byer, som Tvedestrand, Holmestrand og Rjukan. Den høyeste leieprisen hadde Industrihuset i Bergen - 4235 kroner. Nest høyest var Majorstuhuset i Oslo, med 4200 kroner. Leien på Bragernes torv 1 i Drammen lå også høyt, 3000 kroner.

Siste i drift

 På Ullevål kino i Oslo var det takreklameskilt fra 1946. I bedriftens oppgave over lysreklameskilt står Blindern kinoselskap oppført som eier av Ullevål kino. Leiepris der var 2000 kroner. Samme år overtok det kommunale selskapet Oslo kinematografer driften av kinoen. Kinodriften ble nedlagt i 1969. Da ble bygningen tatt i bruk av Universitet i Oslo, og ble i 1994 til Ragnar Frischs Auditorium. Bygget var da fredet, og siden Radionette-skiltet var en del av det fredede bygget, ble et nytt skilt satt opp på toppen av søylene på bygningen. Det var det siste RadiOnette-skiltet i drift, og lyste helt til 2002. Nest sist var takreklamen på O. Thorsens gård i Hammerfest.

Vedlikeholdsproblemer

Takskiltleverandøren Helios Electron A/S leverte lysreklameskilt til Radionette allerede på 1950-tallet. Skiltene hadde i flere år god kvalitet. Dessverre viste det seg imidlertid på slutten av 1960-tallet at skiltene hadde fått betydelig dårligere galvaniseringsbelegg enn det som var med i leveringskontrakten. Rust oppsto, så flere bokstaver på skiltene måtte vrakes, og nye bokstaver settes opp. Likeledes hadde Helios Elektron utsatt flere vedlikehold av skiltene, som Radionette hadde betalt for.

I april 1971 ble det voldgiftssak mellom partene. Jeg kjenner ikke til hva resultatet av voldgiften ble.

Store kostnader

Radionettes antall reklameskilt i neon var i 1969 totalt 104. I 1971 ble det vurdert hva som skulle gjøres med alle de 98 store neon takreklamene som fortsatt var i drift. Grunnen var at Radionette de siste årene hadde gått inn i en krevende økonomisk periode, og at de samlede kostnadene for skiltene var blitt gigantiske. Det var dermed lite penger igjen til andre nødvendige reklameprosjekter. Det var ikke bestilt noen nye skilt fra og med 1970. Enhver henstilling fra leverandører og gårdeiere om oppsetting av nye skilt var kategorisk blitt avvist, opplyses det i et internt notat fra september 1971. Noen skilt var tatt ned i 1971 grunnet utløpt kontraktsperiode, sanering av gårder, eller at skiltets forfatning var så dårlig at det måtte tas ned. Skiltene hadde en gjennomsnittskostnad på cirka 27.500 kroner. I tillegg kom takleie på gjennomsnittlig 2000 kroner per år, samt ettersyn, reparasjoner, strømregninger, assuranse, etc.

Ble fjernet etterhvert

I alle disse årene hadde Jan Wessel personlig stått som bestiller av skiltene, fra to hovedleverandører. I 1971 fratrådte Wessel som administrerende direktør og styreformann. Asbjørn Bjørvik, disponent i RadioVisjon, overtok som adm. direktør og Jens Chr. Hauge som styreformann. Direktør Bjørvik støttet avdelingssjefenes anmodning om å fjerne takreklameskiltene, begrunnet i de økte kostnader og behov for å få penger til andre og nødvendige reklameprosjekter.

Den siste leverandøren av neon lysreklameskilter var AS Neon Electric Ltd, Oslo. Dette selskapet overtok vedlikeholdet av opptil fem takreklameskilt fra Helios Electron A/S, noe som førte til protester fra Helios. Protesten ble avfeid i brev av april 1971, undertegnet av Wessel.

Kanariøyene

Rundt 1968 tilbød Neon Electric Ltd et neon takreklameskilt på Kanariøyene. Det var på et sentralt sted, hvor det oppholdt seg mange turister ved velkjente barer, besøkt av nordmenn og svensker. Sverige var blitt et viktig marked for Radionette. Jeg har sett tegningen av skiltet. Jan Wessel tygde lenge på tilbudet, men avslo. Sannsynligvis ville han unngå kostnadene i den økonomiske vanskelig tiden for bedriften.

Endelig stopp

Det ble da satt en stopper for alle nye skiltplaner, og samtidig ble dette starten på fjerning av de eldre skiltene. Det fortsatte etter fusjonen med Tandbergs radiofabrikk i 1972.

Da Tandbergs Radiofabrikk gikk konkurs, julen 1978, var det flere neonskilt som fortsatt lyste. Elkjøpkjeden kjøpte Radionette-merket fra bostyret til Tandbergs Radiofabrikk høsten 1979, og overtok samtidig disse takreklameskiltene.