Industrihistorie:
Da japanerne utfordret norsk teknologi
Radionette fikk på 70-tallet testet japanske ferdigprodukter i Sverige. Det falt eierselskapet Tandberg tungt for brystet, ettersom forskjellen til deres mer kostbare produkter var urovekkende liten.
I 1978 testet det Svenska HIFI Institutet båndopptakere og stereoanlegg som ble solgt på det svenske markedet. Det var frivillig av produsenter og importører å sende produktene for testing. Da måtte også prisen til forbruker oppgis.
Importerte ferdigprodukter
En laboratoriemann i Radionette i Sandvika hadde som oppgave å teste importerte ferdigprodukter fra Japan for å se om de holdt den ønskede tekniske standard for å bli et salgsprodukt på linje med Radionettes egne produkter i ytelse, oppbygning og etterservice.
Samarbeidet om tekniske forbedringer
Noen ganger ba laboratoriemannen produsenten i Japan om tekniske forbedringer. Han samarbeidet tett med Fredrik C. Hildisch som hadde merkantil kontakt med Japan om antall og pris. I Radionette var denne kategorien registrert som «Handelsprodukter». Dette hadde vært praksis siden Jan Wessels tid, lenge før fusjonen i 1972.
Ville teste kassettdeck
Laboratoriemannen hadde hørt om at det Svenska HIFI Institutet skulle foreta en test av båndopptakere med kassettdeck. Det syntes han var interessant og ønsket at Radionette skulle være med på testen med et kassettdeck. Han kontrollerte modellen Radionette RCD 520, produsert av selskapet JVC i Japan. Produktet hadde Dolby-støysystem innebygget, og han sendte produktet til instituttet i Stockholm. Det ville ta flere måneder før testresultatene ville foreligge, med detaljerte kjøperåd utgitt i en egen bok som markedsoversikt 1977/78.
Sammenlignet med Tandberg
Da testen kom ut i bokform var det av instituttet gjort en sammenligning av kassett-båndopptakeren Radionette RCD 520 med Dolby og Tandbergs TCD-310 MKII, også med Dolby. Sammenligningen var gjort siden Radionette tilhørte Tandberg-konsernet, og konklusjonen var at kjøp av Radionette RCD 520 ville være et teknisk og prismessig godt valg for forbrukeren. Produktene lå teknisk nær hverandre, men prismessig langt fra hverandre.
Stor prisforskjell
Prisforskjellen i butikk var stor: 900 svenske kroner for Radionette RCD 520. 1800 svenske kroner for Tandberg TCD-310 MKII. Den største fordelen for Tandberg TCD-310 MKII var at produktet hadde hurtigere spoling av båndet og hadde tre motorer, men det rettferdiggjør ikke en dobbelt så høy pris for brukeren. Den gang var Radionette blitt flyttet til Tandbergs lokaler, og det sto derfor at svenskene oppga Tandberg Radio AB som generalagent for norske Tandberg.
Bråk og misnøye
Hos Tandberg på Kjelsås ble det bråk og sterk misnøye. Radionettes tekniske folk i Sandvika ble angrepet for at Radionette RCD 520 ble sendt til Svenska HIFI Institutet. Argumentet fra Kjelsås var at vi konkurrerte med oss selv, og gjorde det vanskeligere for Tandbergs TCD-310 MKII å konkurrere.
Avgjørelser ble glemt
Produktet Radionette RCD 520 var som produkt allerede godkjent av konsernledelsen på Tandberg. De to produktgener skulle ha to forskjellige pris- og produktgrener i konsernet. Tandberg den høyeste og Radionette lavere. Nå var avgjørelsene helt glemt.
Dårlig driftssikkerhet
Tandberg hadde heller ikke fornyet flere av sine produkter. Bedriften ble angrepet av forhandlerne på grunn av for dårlig driftssikkerhet. Under adm. direktør Andreas Skogvolds tid, tidligere i året 1977, la han frem for styret at omtrent 40 prosent (!) av de ansatte var engasjert i etterservice på Tandberg-produkter.
Skulle nå RCD 520 kun bli et lagerprodukt i Sandvika? Våren 1978 ble Radionette nedlagt, nå skulle kun Tandberg reddes, men ble reddet bare til julen 1978.