3D-printing: Covid-19 som øyeåpner

Da smittetallene for covid-19 steg dramatisk over hele verden i starten av 2020, var mange raskt ute med å utnytte 3D-printingens potensial til å produsere medisinsk utstyr og maskiner. En mengde land og virksomheter har henvendt seg til lokale fabrikanter og industriell 3D-printing for å dekke den økte etterspørselen etter nye produkter som personlig verneutstyr – visir og vernebriller – respiratorer og vattpinner.

Bare for å gi ett eksempel: I Europa og Nord-Amerika ble det i mars 2020 dannet et konsortium av selskaper som samarbeidet med helsemyndighetene i Canada og Spania om å produsere den første offentlig godkjente 3D-printede vattpinnen. De samarbeider nå med den spanske regjeringen om å produsere flere hundre tusen medisinske vattpinner til bruk i covid-19-testkit, og i tillegg hjelper de nordamerikanske sykehus og offentlige helsetjenester med å øke produksjonskapasiteten og unngå tomme lager. 3D-printede vattpinner har i kliniske tester vist seg å være et effektivt alternativ sammenlignet med den kommersielle versjonen, og takket være additiv produksjon (AM) kan de produseres desentralisert hvor som helst i verden, avhengig av behovet.

Slik fungerer distribuert produksjon

AM-teknologien øker fleksibiliteten i fabrikasjons‑ og produksjonsprosessen og reduserer avhengigheten av globale forsyningskjeder samtidig som den kutter logistikkutgiftene. I usikre tider, der produsentene settes under stadig større press om å levere kritiske produkter og tjenester, har 3D-printing den store fordelen at den kan tas i bruk når og der den trengs mest. Til tross for at dette er en relativt ny teknologi brukes den nå på en rekke ulike måter for å produsere leveringskritiske komponenter, og det forventes at markedet vil utgjøre 23,75 milliarder USD innen 2027.

Nøkkeltrender i 2021

Selv om vi av åpenbare årsaker har sett en rekke gode eksempler på bruk av 3D-printing i medisinsk sammenheng i 2020, er teknologien på ingen måte begrenset til dette området. AM brukes i en rekke bransjer, fra luftfart til transport og konsumvarer. Teknologien vil ikke erstatte hele det eksisterende produksjonslandskapet, men den er et supplement der utviklingen ellers ville gått feil vei. På kort og mellomlang sikt forventer jeg følgende scenarioer og hovedtemaer:

Konsumvarer 

Personlig tilpasning er noe som allerede har vært kjent en stund, enten det handler om for eksempel sportsutstyr som hjelmer, skosåler eller om brilleinnfatninger. Bruken av 3D-printing på disse bruksområdene vil i fremtiden bli enda mer utbredt på grunn av de åpenbare fordelene for forbrukerne og produsentene: I tillegg til økt komfort for brukeren gir spesialtilpassede produkter helt nye muligheter for skreddersøm. AM er en heldigital prosess, og det er dermed mulig å skape trendy design basert på skanninger av fotsålen eller hodet og deretter bruke industriell 3D-printing til å omdanne dem til skreddersydde produkter. Når dette kombineres med distribuert tilvirkning og produksjon på forespørsel, kan selskapene variere produktene basert på lokal etterspørsel og produsere dem etter hvert som de trengs.

Bærekraft blir stadig viktigere for selskaper og sluttbrukere i alle bransjer. Dette er direkte knyttet til fordelene med 3D-printing og vil spille en enormt viktig rolle i 2021 og videre utover. De fleste av dagens produksjonsteknikker er begrensede, uøkonomiske og forholdsvis ineffektive. I EOS er vi overbevist om at det er mulig å overvinne disse begrensningene ved hjelp av avansert produksjon, på grunn av muligheten til å produsere lokalt og på forespørsel, redusere avfallet sammenlignet med konvensjonell produksjon og til og med potensielt kutte CO2-utslippene med 5 % innen 2025. I de kommende årene vil også materialene til 3D-printing i økende grad bli laget av fornybare kilder. EOS’ egenutviklede plastpolyamid 11 (PA 11) er for eksempel allerede laget av 100 % fornybare ricinusfrø.

Konklusjon: Ikke førstehjelp, men en bærekraftig løsning

Verden ble nesten tvunget til å tenke nytt på grunn av covid-19 og har derfor plutselig landet på distribuert produksjon, som har stått på agendaen lenge uten egentlig å slå gjennom. Nå skjer det ting, og her ligger potensialet til å endre strukturene – til det bedre, hvis man gjør riktig ting på riktig sted og bruker AM på beste måte.

 Markus Glasser er markedsdirektør for EMEA i EOS