– Gode tradisjoner for å lykkes

SINTEF-sjef Alexandra Bech Gjørv etterlyser en nasjonal satsing på utvikling av mikrobrikker og sensorer. Men har bransjen selv tro på at det kommer i stand?

Dette er vi gode på

– Mikrobrikker og sensorer er noe vi er veldig gode på i Norge, og vi har lange tradisjoner med bedrifter og miljøer som lykkes internasjonalt på dette området, med Nordic Semiconductor som den klart største. Gjørvs forslag er opplagt svært godt, mener Vegard Wollan. – Det blir sjelden feil å satse mer på en industri og teknologi som allerede lykkes internasjonalt. Dette er også svært viktig teknologi for digitaliseringen, samt at disse miljøene er sentrale for Norges grønne skifte, fremholder han.

Mikrobrikker, sensorer og AI

Er det noen spesielle sektorer innenfor mikroelektronikk du mener det bør satses på, og eventuelt hvorfor, lurer vi på: – Vi har gode erfaringer og tradisjoner for å lykkes med brikker, systemer og elektronikk innenfor ulike sensorområder, så mikrobrikker (og elektronikk) og sensorer er et veldig godt og gjennomtenkt forslag tenker jeg, som støttes fullt ut. I Nordic Semi utvikler vi neste generasjons ende-node sensorsystemer med KI (AI), og vi tror på økt regnekraft og KI i ende-node systemene, fordi datamengdene blir så store at data bør prosesseres der de innhentes, forklarer han.

EU: Partnere eller konkurrenter?

Wollan har imidlertid et noe ambivalent syn på programmer som EU Chip Act og IPCEI for Microelectronics. – Det er selvsagt viktig for Norge å delta i Europeiske forsknings- og industrielle utviklingsprosjekter med samarbeide med andre bedrifter og insitusjoner, understreker han. Men: – Samtidig er alle bedrifter som utvikler brikker i Norge såkalt fab-løse. En sentral del av EU Chip Act er å stimulere og subsidiere produksjon av halvledere i Europa. De fleste halvlederprodusentene i Europa tilbyr ikke tjenester for selskapene i Norge som er fab-løse, men er tvert imot konkurrenter for de norske brikkeselskapene. Dermed er det viktig at vi ikke benytter norske skattepenger til å subsidiere fabrikker for de europeiske halvlederselskapene som konkurrerer med de norske selskapene, påpeker han.

Neppe halvlederfabrikker

Enkelte drømmer kanskje om å bygge fullskala halvlederfabrikker i Norge, men Wollan har ikke særlig tro på det. – Ønskelig ja, men dette er nok helt urealistisk i dag. Disse fabrikkene som er gigantiske investeringer, krever ofte at en klynge av fabrikker etableres for å bli effektive, slik at det også etableres en effektiv underleverandør-industri. Dermed blir løftet veldig stort i f.t. kapital og kompetanse. Dette er nok et for stort løft i dag, konkluderer han.

Hadde sjansen i 1996

Noe annet hadde det kanskje vært i 1996 da Atmel Corp. Inviterte Norge til å delta på «bud» om å bygge fabrikk. Da var investeringene kanskje 4-5% av hva de er i dag, men det ville også krevet at Norge satset på halvlederteknologien og tiltrakk seg flere aktører slik at flere fabrikker hadde blitt bygget. – Kanskje var det like greit at regjeringen sa nei den gangen, undrer Wollan.

Enormt sektorpotensiale

Spørsmålet nå er hva Regjeringen bør gjøre konkret for å oppnå et nasjonalt løft. Særlig konkret var for eksempel digitaliseringsministeren ikke. – Jeg tror halvleder- og elektronikkindustrien i Norge har et enormt sektorpotensiale for fremtiden, slik vi i dag som nasjon er sterke på olje og laks. Mange chip-selskaper i Norge har lykkes godt, og Nordic Semi som er lokomotivet, er Europas største fabrikkløse selskap, slik som de amerikanske gigantene Nvidia og AMD er fabrikkløse, påpeker Wollan.

Trenger støtteprogrammer

Han mener at vi allerede er på etterskudd i forhold til EU Chip Act og IPCEI Micro. – Det er sjeldent positivt. Dessuten har Norge noen særpreg ved at alle halvlederbedrifter i Norge som nevnt er fabrikkløse. Norge har all verdens mulighet til å styrke denne sektoren med støtteprogrammer for F&U til bedriftene, være seg gjennom Innovasjon Norge, Forskningsrådet eller tilsvarende ordninger som skattefunn.

Løft i utdanning og forskning

– I parallell med dette er det viktig at vi støtter universitet og forskning som NTNU og Sintef for sektoren, da disse spiller en umåtelig viktig rolle for at vi skal utvikle denne industrien. Men totalt sett ser vi altfor smått på dette i Norge, og vi burde løfte frem denne sektoren med et skikkelig løft for fremtiden etter min mening.

Jeg hevder dette er en av de beste mulighetene Norge har for en enda større industri for fremtiden, avslutter Wollan.