Norsk satsing får fire nye år

Siden oppstarten i 2020 har SINTEF, NTNU og Universitetet i Oslo samlet ledende kvante-forskere i et Gemini-senter dedikert til forskning på fremtidig bruk av kvantedatamaskiner. Dette er avgjørende for å styrke norsk forskning på kvanteteknologi i en tid hvor avansert teknologi spiller en stadig viktigere rolle globalt.

– Gjennom tverrfaglig og tverrinstitusjonelt samarbeid har senteret, de siste fire årene, lagt til rette for viktig fremgang innen forskning. Vi har samtidig økt den internasjonale anerkjennelsen av norske fagmiljøer, sier Franz G. Fuchs, seniorforsker i SINTEF Digital og koordinator for Gemini-senteret.

Kvanteteknologi er et fremvoksende felt med potensial til å gjøre oss i stand til å løse langt mer komplekse beregningsutfordringer, spesielt innen områder som materialutvikling, medisin og optimering. Teknologien åpner også for utvikling av svært følsomme sensorer, som kan brukes til alt fra medisinsk diagnostikk til navigering.

Nye satsingsområder

Dagens beslutning om forlengelsen av Gemini-senteret ble tatt av styringsgruppa, bestående av medlemmer fra NTNU, SINTEF og UiO. Dette vil gi mulighet til å utvide og styrke forskningsaktiviteten innen nye områder. Kvantesensorer, som kan gi nye muligheter innen medisin og miljøovervåkning, og kvantesikker kryptografi, som kan løfte cybersikkerheten til et nytt nivå, står nå høyt på agendaen.

NTNU bidrar for eksempel med sitt ledende forskningsmiljø innen kryptografi, et område som er avgjørende for å sikre fremtidens digitale samfunn.

– Kvanteteknologi er spådd å kunne bryte dagens krypteringsmetoder med letthet, og det er derfor kritisk at Norge ligger i front for å beskytte vår digitale infrastruktur mot denne trusselen, sier Hans Heum, postdok ved Institutt for matematiske fag ved NTNU.

De første kvantesikre krypteringsmetodene er allerede utviklet, og i løpet av de kommende årene vil de bli implementert i alt fra nettlesere til BankID.

– Det er kritisk at vi fortsetter arbeidet med å analysere disse metodene, samt å utvikle flere metoder for kvantesikker kommunikasjon. Slik unngår vi å legge alle eggene i én kurv, og vi kan dermed føle oss enda tryggere i den kommende kvanterevolusjonen, sier Heum.

Samarbeidet mellom Universitetet i Oslo og SINTEF bringer sammen komplementær ekspertise. UiO har i mange år forsket på materialer som er ideelle for kvantesensorer, mens SINTEF spesialiserer seg på miniatyrisering av teknologien, noe som er avgjørende for praktisk bruk.

– Uten sterk og langsiktig satsing på grunnforskning vil vi ikke klare å utvikle spennende og nyttige applikasjoner der vi tar kunnskapen i bruk, sier Marianne E. Bathen, forsker ved Fysisk institutt, UiO.

Partnerskap og globalt perspektiv

Et av målene i Gemini-sentret har vært å etablere partnerskap med norske selskaper som Statkraft, Kongsberg Maritime og DNB, for å knytte forskningen tettere til praktiske utfordringer i norsk næringsliv.

– Aktiviteten i Norge er liten i utgangspunktet, og det er derfor viktig at vi samhandler for å bli sterkest mulig. Målet vårt er å bygge et landslag som også kan fungere som brobygger mellom forskning og næringsliv, sier Fuchs.

I tillegg til teknologiformidling og opplæring, kan bedrifter blant annet ta kontakt med senteret for å få råd om støtteordninger, og hvordan de kan etablere samarbeidsprosjekter med ledende norske forskningsmiljøer.