Ny norsk satellitt skal styrke skipsovervåking ytterligere
Natt til torsdag 29. april skytes den norske satellitten NorSat-3 opp og vil styrke norsk skipsovervåking betraktelig. Den nye satellitten oppdager også skip uten AIS ved blant annet å fange opp radarsignaler.
Denne artikkelen er 2 år eller eldre
NorSat-3 vil bidra til å opprettholde konstellasjonen av satellitter for maritim trafikkovervåking i Norge. Den består i dag av fire mikrosatellitter, der alle satellittene har passert sin forventede levetid.
Etter planen forlater satellitten Europas oppskytingsbase i Kourou, Fransk Guyana kl. 03:50:47 norsk tid 29. april.
Torsdag 29. april fra kl 12.00-13.00 kan du følge en direktesending fra Norsk Romsenter, Kystverket og FFI hvor du får se opptak fra oppskytingen, høre mer om utviklingen og om hva norske mikrosatellitter bidrar til.
NorSat-3 er en ny mikrosatellitt, som i likhet med sine forgjengere er utstyrt med en AIS-mottaker om bord for å fange opp signaler fra skip i havområdene. Kystverket samler AIS-informasjon via basestasjoner langs norskekysten og via mikrosatellittene i bane rundt jorda. På den måten kan etaten overvåke og kontrollere skipstrafikken både langs kysten og i våre store havområder.
NorSat-3 går lenger enn sine forgjengere ved at den også har med en eksperimentell navigasjonsradardetektor (NRD). Den skal i første rekke teste og demonstrere teknologien, men vil også bidra til et mer utfyllende trafikkbilde. Den nye nyttelasten vil finne skip gjennom å fange opp og lokalisere signaler fra sivile navigasjonsradarer. Dermed vil Kystverket kunne verifisere AIS-informasjonen og også kunne oppdage skip uten AIS.
– Maritime myndigheter i Norge har aldri tidligere hatt en så god oversikt over skipstrafikken i norske havområder, rundt Svalbard og i resten av Arktis, inkludert Nordøstpassasjen, sier direktør for navigasjonsteknologi og maritime tjenester Arve Dimmen i Kystverket.
AIS alene gir ikke nødvendigvis et fullstendig bilde av skipstrafikken. Militære skip har ikke plikt til å bruke AIS og tekniske feil, interferens, manipulasjon av signaler og avslått AIS-transponder er mulige problemområder. Det å inkludere signaler fra navigasjonsradarer vil kunne bidra til å tette hullene slik at situasjonsbildet blir mer komplett.
Havovervåking har mange bruksområder. Kystverkets sjøtrafikksentral i Vardø oppdager og følger for eksempel opp skip som har fått maskinstans utenfor kysten. De oppdager også oljeforurensing fra skip. Hovedredningssentralen har behov for raskt å identifisere og stedfeste skip i nød og også skip som kan bistå i søk og redning. Fiskeridirektoratet bruker havovervåking til å kontrollere fiskeriaktivitet og eventuelt oppdage omlasting av fangst på havet.
– Norge har vært en pioner når det gjelder å ta i bruk småsatellitter for å dekke viktige offentlige behov, spesielt innenfor maritim overvåking, sier Lene Marthinsen, prosjektleder for satellitter ved Norsk Romsenter.
Kystverket eier satellitten og Norsk Romsenter er prosjektleder. NRD-antenne og -mottaker er levert av Forsvarets forskningsinstitutt (FFI) og utviklet i samarbeid med Kongsberg Seatex, det franske romsenteret CNES og den tyske produsenten Ilfa.
– Utviklingen av NRD-instrumentet har vært en utfordrende oppgave med bidrag fra en rekke kompetanseområder på FFI. Nå ser vi nå frem til å kunne samle inn data for eksperimentering, evaluering og fremtidig operasjonalisering sammen med Forsvaret, Kystverket og Norsk Romsenter, sier Richard B. Olsen, forskningsleder ved FFI.
Her finner du en forklarende video om NorSat-3 (ekstern lenke)
