HARMONY valgt av ESA til viktig jordobservasjons-oppdrag

En norsk professor har vært sentral i arbeidet med å utvikle det nye konseptet. Professor i geomatikk Andreas Kääb ved Institutt for geofag, har arbeidet over flere tiår med teknikker og overvåkning av isbreer over hele verden.

Kääb er en av et dusin forskere som har arbeidet intenst med det nye konseptet, et konsept som ble valgt ut den 22. september av ESA, og som dermed skal bygges og realiseres.

Det er godt nytt for forskerverdenen og innen jordobservasjon.

Skal gi viktige data

Harmony er et unikt satellittkonsept som er utviklet for å gi informasjon om hav, is, jordskjelv og vulkaner – samt gi data innen jordobservasjon til klimaforskning og risikoovervåking på jorda.

Harmony-satellittene skal utfylle de allerede operative Sentinel-satellittene som går i bane rundt jorda og som allerede brukes til å overvåke havoverflaten, skredfarer, land og kystområder, tørke og jordbruk for å nevne noen bruksområder.

ESA’s Earth Explorer satellittene er viktige og har som mål å skaffe data til vitenskap og teknologi for å undersøke forhold som har direkte betydning for klimaendringer og ikke minst samfunnsspørsmål som tilgjengelighet av mat, vann, energi, ressurser og folkehelse.

Skal operere sammen med en Sentinel-1 satellitt

Harmony-konseptet vil omfatte to identiske satellitter som kretser rundt jorden sammen med en Copernicus Sentinel-1-satellitt. Hver Harmony-satellitt vil bære en såkalt Synthetic-aperture radar (SAR) som mottar todimensjonale avbildninger av jordoverflaten uavhengig av sollys og skydekke, samt et termisk-infrarødt instrument.

Sammen med observasjoner fra Sentinel-1 vil Harmony levere et bredt spekter av unike høyoppløselige avbildninger av horisontale og vertikale bevegelser som skjer på eller nær jordoverflaten.

Det er tre forhold på jorda Harmony-satellittene kan spesielt gi viktig informasjon ifølge ESA; samspill mellom hav og atmosfære, skifte i innlandsis og isbreer, samt seismiske farer dvs jordskjelv.

Eksempel på områder der Harmony kan brukes

Når det gjelder samspillet mellom hav og atmosfære kan satellittene for eksempel bli brukt til å kvantifisere prosessene som styrer utvekslingen av varme og fuktighet mellom havoverflaten og luft over. Denne utvekslingen påvirker prosesser i den nedre atmosfæren, driver værmønstre og påvirker klimaet vårt.

Data fra Harmony kan også gi data om deformasjon og strømningsdynamikk ved de raskt skiftende isdekkekantene, som igjen kan gi en bedre forståelse av havnivåstigningen ifølge Harmonys forskningsleder, Paco López-Dekker, fra Delft University of Technology i Nederland.

– Harmony gir oss for første gang muligheten til å måle vertikale bevegelser av isbreer og permafrost samtidig med deres horisontale bevegelser, det vil si deres tredimensjonale endring. Disse observasjonene åpner for helt nye muligheter for å forstå prosesser i isbreer og permafrost, for eksempel deres respons på global oppvarming, ifølge Andreas Kääb, som utvikler spesielt kryosfære-anvendelser av Harmony-satellittene. Utviklingen av Harmony vil gi oss mye arbeid de neste årene, men også mye motivasjon og inspirasjon, gleder Kääb seg til.

Veien videre – utskyting i 2029?

Med Harmony formelt valgt som den tiende Earth Explorer, er oppdraget nå en del av ESAs Earth Observation FutureEO-programforslag til det kommende EU-rådet på ministernivå, CM22, hvor finansieringsbeslutninger vil bli tatt av medlemslandene i EU.

Neste trinn i realiseringen av HARMONY-satsningen vil innebære finjustering av oppdragsdesignet og den påfølgende konstruksjonen. Etter planen vil teamet bak dette helt unike satellittsystemet være klarer til å skyte opp satellittene i 2029.

Kilde: Gunn Kristin Tjoflot/UIO

Pressemelding fra ESA finner du her.