Mener det er opplagt hva AI-milliarden skal brukes til

– Men skal Norge skal dra nytte av satsingen må vi huske på hva som er vår største utfordring, sier leder for et av landets største AI-miljøer, Morten Dalsmo i en pressemelding torsdag morgen.

I en tid der alle snur krona, er en milliard kroner til forskning på kunstig intelligens gode nyheter. Og debatten om hva milliarden skal gå til er i gang. Rådene er mange, og SINTEF-sjefen har en sterk oppfatning av hvilke hensyn som bør trumfe det meste:

– Det er opplagt hvordan milliarden må brukes. Dette er tiden for å koble næringslivet til forskningen, og da bør midlene lyses ut i åpen konkurranse hos Forskningsrådet slik at gode konsortier kan konkurrere om å utvikle de beste prosjektene, sier Morten Dalsmo som er konserndirektør i SINTEF Digital som huser et av Norges fremste Ai-miljøer.

Han peker på hvordan riktig bruk av AI-milliarden må bidra til at de beste AI-miljøene kobles til norske bedrifter og offentlige virksomheter, spesielt i de sektorene der Norge har et fortrinn som for eksempel energi, fiskeri- og havbruk, maritim sektor og prosessindustri.

Klimautslipp 

En milliard over fem år er kanskje en stor sum for Norge, men selvsagt en liten sum i det globale teknologikappløpet der Big Tech leder an. 

– Det sier litt om kreftene som er i sving der ute. Skal dette gi verdi, må alle huske på at det er klimaendringene som er vår største utfordring, sier Dalsmo og viser til et unikt forskningsprosjekt der kunstig intelligens er brukt til å redusere klimagassutslippene på en anleggsplass. En bransje som rett og slett må finne måter å kutte i utslippet sitt, hvis vi skal klare å nå vårt felles klimamål. 

– Det er rett og slett min favoritthistorie om hvor fantastisk kunstig intelligens brukt riktig kan være. I et samarbeidsprosjekt med Skanska, Volvo, Ditio og SINTEF har man brukt kunstig intelligens for å gjøre bygg- og anleggsbransjen grønnere.

Sent, ment godt 

I sin tid ledet Dalsmo arbeidet med å utforme anbefalinger til en nasjonal strategi for digitaliseringen av Norge. Her ble det foreslått en sentral satsing på fire strategiske teknologiområder som blir særlig viktige for Norge: kunstig intelligens, stordata, tingenes internett og autonome systemer. 

– Så ja, dette kom sent, men godt. Vi har stått på perrongen en stund, nå må vi få opp farten, sier Dalsmo. Han er tydelig på at vi må prioritere riktig slik at satsingen også bidrar til å stimulere de beste hodene i landet. Den enkleste måten å gjøre det på, er ved å lyse ut midlene på Forskningsrådets åpne konkurransearenaer slik at alle gode krefter får bidra. 

– Vi er klare for en skikkelig AI-dugnad. Denne høsten har vi invitert store og små aktører til konferansen Digital fremtid 2023 der kunstig intelligens vil være et viktig tema. Det blir forskerpitcher, bokbad, foredrag og paneldebatt med blant annet Erna Solberg og næringsministeren. For oss er nemlig ikke kunstig intelligens et blaff, men noe vi jobber med hver dag.