Forbrukerelektronikk-salget ned første halvår

Under pandemiårene 2020 og 2021 satte salget av forbrukerelektronikk nye rekorder, med en vekst på henholdsvis 18 og 10 prosent. Første halvår etter gjenåpningen av landet er også elektronikksalget mer normalt enn tidligere.

– 2020 og 2021 viste salgstall vi aldri har sett før i bransjen, så at verdien av forbrukerelektronikk-salget i første halvår faller med seks prosent er å vente, sier Jan Røsholm, administrerende direktør i Stiftelsen Elektronikkbransjen.

Han sammenlikner salget i første halvår 2022 med siste normale halvår i 2019.

– Ser vi på siste normalår som var 2019, er salget i samme periode i 2022 opp 6,5 prosent, sier Røsholm.

Mindre hjemmekontor

Produkter til bruk på hjemmekontoret var blant de siste to årenes store salgsvinnere. Tilbakemeldinger fra kjedene viste at hjemmekontorutstyr som webkamera, mus, tastatur, eksterne skjermer og høyttalere var produktkategoriene som økte mest, men nå ser det ut til at nordmenn har utstyrt kontorene sine med utstyret som behøves.

– Salget av hjemmekontor-utstyr faller ifølge vår forbrukerundersøkelse med 15 prosent så langt i 2022. De fleste har skaffet seg produktene de trenger de foregående årene, og mange er tilbake på kontoret, sier Røsholm.

Salget av PCer forsetter likevel å vokse, opp 16 prosent i forhold til samme periode i fjor, ifølge SSBs importtall.

– Vi vet at gaming som kategori fortsatt er svært populært, og det er nok en del spillmaskiner i disse tallene. I tillegg var det leveringsproblemer under pandemien, nå har det løsnet litt, sier han.

Velger gjerne brukt

For andre gang gjør Stiftelsen Elektronikkbransjen en undersøkelse for å se om nordmenn er villige til å kjøpe brukte elektronikkprodukter.

Stiftelsen og hele bransjen står bak prosjektet OmBrukt, som skal gjøre det trygt for forbrukerne å velge brukte produkter med en logo som viser at produktet er forsvarlig reparert, og en ombyttegaranti på to år.

– 54 prosent av nordmenn sier de vil vurdere å kjøpe et brukt elektronikkprodukt dersom det er en mulighet, mens 17 prosent er usikre. Bare 29 prosent sier de ikke er interesserte i å kjøpe brukt, sier Marte Ottemo, kommunikasjonssjef i Stiftelsen Elektronikkbransjen.

Mobil og kjøleskap er de mest populære produkttypene å kjøpe brukt, deretter følger TV og vaskemaskiner, sier Ottemo.

De unge er mest positive til bruktkjøp, over 8 av 10 spurte i aldersgruppen 18-29 år sier de ville vurdere å kjøpe brukt. Blant forbrukere i aldersgruppen 60 år og eldre er det kun 6 av 10 som stiller seg positive, det er likevel en oppgang fra forrige undersøkelse, hvor bare 40 prosent av de over 60 ville kjøpt brukt.

– Det er positivt at stadig flere oppdager at det å kjøpe brukte produkter er et godt alternativ til nykjøp, og vi ser ingen forskjeller mellom kjønnene når vi spør om ombrukte produkter er et alternativ, sier Ottemo.

El-sparkesykler vokser fortsatt

Salget av el-sparkesykler utvikler seg positiv også i 2022. Denne nye kategorien var for første gang med i statistikken i 2019, og de såkalte mikromobilitets-produktene øker i popularitet.

– Det er solgt rundt 230.000 av disse produktene hittil i år, da er det snakk om både de enklere produktene som hooverboards og el-skateboards, i tillegg til el-sparkesykler, sier han.

På samme tid i fjor var salget rundt 205.000 stykk, det er en økning på 12 prosent.

Oppmerksomheten rundt el-sparkesyklene har økt kraftig det siste året, og den siste tiden har det kommet flere nye krav til bruken av disse. Forbud mot promillekjøring og påbud om hjelm for de under 15 år er blant restriksjonene. Etter 1. januar vil det også bli påbudt å ha ansvarsforsikring, dersom denne ikke er på plass kan det koste sparkesyklisten dyrt om uhellet er ute.

– Mikromobilitet er virkelig i vinden, men vi følger nøye med på om de nye kravene vil gjøre kategorien mindre populær på sikt, sier Røsholm.

Beholder mobilen stadig lengre

Etter noen år med flat vekst, kjøper nordmenn nå igjen flere mobiltelefoner. Salget er opp sju prosent i forhold til samme periode i fjor.

– De siste årene har de store produsentene kommet med stadig mer avanserte og dyrere toppmodeller, og nordmenn liker å handle på øverste hylle, sier Marte Ottemo, kommunikasjonssjef i Stiftelsen Elektronikkbransjen.

Det gjør at vi til tross for veksten i første halvår beholder mobilene våre stadig lengre. 60 prosent av nordmenn sier de nå beholder mobilen i over to år, og av disse er det 30 prosent som ikke har byttet telefon på nesten fire år.

– Mobilen er blitt kjernen i manges digitale liv, her har man bildene sine, kommunikasjon med venner, tilgang til offentlige og private tjenester og mer, det bidrar nok til at mange velger å vente med å bytte, sier Ottemo.

Etter en kjempevekst i TV-salget under pandemien, kjøpte nordmenn ti prosent færre TVer i første halvår i år. Vi velger likevel stadig større TVer når vi først kjøper.

– 66 tommer og større står nå for over 18 prosent av markedet, mot 14 prosent i fjor, sier hun.

Videomøter og hjemmekontor gjorde at salget av hodetelefoner steg kraftig de siste to årene, nå faller salget tilbake til mer normalt nivå, ned åtte prosent i første halvdel av 2022. De fleste velger seg produkter i prissjiktet 1.000 til 3.000 kroner, det utgjør 41 prosent av salget.

Også salget av smartklokker og -armbånd faller i første halvdel av 2022, ned henholdsvis 18 og 29 prosent.

– Det ble solgt rundt 560.000 smartklokker og 480.000 smarte armbånd så langt i år. Det er et kraftig fall målt mot fjoråret, men ser vi tilbake på normalåret 2019 så er det en stor økning. Særlig er smartklokkene nå gått forbi de enklere armbåndene i popularitet.

– Klokker og armbånd som måler fysisk aktivitet har vært populære produkter blant nordmenn lenge, og med mye hjemmesitting under koronaen var det mange som ønsket hjelp til å holde aktivitetsnivået oppe. Nå er salget tilbake til mer normalt nivå, sier Ottemo.

Mindre kjøkkenprodukter

Nordmenn brukte også pandemien til å pusse opp i hjemmet, og salget av store hvitevarer var svært bra. Nå er ser det ut til at vi har erstattet de gamle produktene, og salget faller med sju prosent i første halvår. Vi handler likevel på øverste hylle, og verdien er ned kun fire prosent.

Det ser også ut til at nordmenn har fylt opp kjøkkenbenken med blendere, juice-maskiner og kjøkkenmaskiner, salget av småelektriske produkter er ned rundt 30 prosent. Det inkluderer også skjønnhets- og helseprodukter som hårfønere, fotbad og liknende.