Norsk detektor forbedrer romvær-varsling

To norske ASBM-satellitter fra Space Norway ble skutt opp 12. august fra fra Vandenberg-basen i California, ved hjelp av en SpaceX Falcon 9-rakett. Den historiske oppskytingen skal sikre Forsvaret viktig kommunikasjonskapasitet i arktiske strøk.

Unike muligheter

Space Norways satellitter er bygd av Northrop Grumman. Målet er at de skal gi bredbåndsinternett i nord. I og med at banen deres er elliptisk gir det også unike muligheter til å måle strålingsmiljøet i ulike høyder over jorda. En av dem er derfor utstyrt med et lite, men viktig instrument: En strålingsdetektor fra den norske bedriften Ideas (Integrated Detector Electronics AS). Instrumentet bærer navnet Norm (Norwegian Radiation Monitor).

Måler intensitet

Detektoren vil måle intensiteten av strålingen. Instrumentet vil gi slik verdifull informasjon også for neste generasjon Galileo-satellitter, som er en del av det europeiske satellittnavigasjonssystemet. De skal også utstyres med Ideas-detektorer. De norske instrumentene vil være med og sikre at både ASBM- og Galileo-satellittene kan fungere godt og jobbe lenge i rommet, til tross for den skadelige strålingen de blir utsatt for.

Stor anerkjennelse

– Galileo er en betydelig leveranse, og også en anerkjennelse av arbeidet vi har gjort med Norm. Instrumentet ble utviklet av oss for å overvåke stråling i rommet, sier Gunnar Mæhlum, administrerende direktør i Ideas. – Det er utviklet for at vi skal forstå mer av romfysikken, forbedre værvarslingen i rommet og ha en monitor for romstråling ved satellittoppdrag. Galileo-kontrakten ble vunnet i åpen konkurranse med rombedrifter fra hele Europa.

Utløsende faktor

– Strålingsdetektoren på ASBM-satellitten var en utløsende faktor for å få til leveransen. Norm ble mulig mye på grunn av et initiativ fra Christian Hauglie-Hanssen, administrerende direktør ved Norsk Romsenter, og velvilje fra Space Norway. Finansieringen kommer gjennom Norges bidrag til ESA.

– Samarbeidet med ESA gjør at Ideas nå kan utvikle enda mer innovativ teknologi til bruk i rommet, sier Mæhlum.

FFI-løsning

– Innkapslingen til sensoren er utviklet i samarbeid med FFI, forteller forskningsleder Bendik Sagsveen ved FFIs avdeling Innovasjon og industriutvikling. Selve produktet er laget ved FFIs PTV-avdeling (Produktutvikling, test og verifikasjon). – Vi har utviklet mekanikken til instrumentet, altså kapslingen til sensor og elektronikk. Dette er gjort i tett dialog med Ideas, og etter deres spesifikasjoner. Arbeidet omfattet innledende sparring rundt utforming. Deretter fulgte 3D-modellering, termiske og mekaniske analyser, pluss å utarbeide produksjonsunderlaget. Produksjonen har foregått med CNC-maskinering her hos oss, fremholder Sagsveen.

ASBM gir bredbånd til Arktis

ASBM-satellittene vil gå i en høyelliptisk bane. Da vil de passere gjennom samme område som Galileo-satellittene i sin «orbit rising»-fase. Mulighetene for å samle inn data om strålingsmiljøet i forskjellige høyder over jorda er svært gode. Dataene fra ASBM- satellittene blir dermed verdifulle for de kommende Galileo-satellittene. Oppskytningen av den første av disse vil skje fra Fransk Guyana i 2026.