Robotikk:
Fremtidens industriroboter må tenke selv
Et nytt forskningsprosjekt skal bruke kunstig intelligens for å gi roboter mulighet til å tilpasse seg uforutsette hendelser og nye scenarier i fremtidens automatiserte arbeidsoppgaver.
Publisert
Sist oppdatert
I fremtiden vil det være nødvendig med roboter som i mye
større grad enn i dag kan tilpasse seg uforutsette hendelser og endringer i
omgivelsene – selv om de samarbeider med mennesker.
Et nytt, stort internasjonalt forskningsprosjekt skal nå forsøke å endre på det ved hjelp av kunstig intelligens. Prosjektet er finansiert av EUs rammeprogram for forskning og innovasjon, Horizon Europe, med 56 millioner kroner (7,5 millioner euro) og går under navnet RoboSapiens (Robotic Safe Adaptation In Unprecedented Situations).
RoboSapiens-prosjektet har som mål å gi robotene færre begrensninger, utvidet tilpasningsevne og høy pålitelighet.
Satsingsområder
For å nå målene for prosjektet, som går fra 1. januar 2024 til 31. desember 2027, jobber prosjektets partnere med fire hovedmål:
- Prosjektet skal sikre en robotteknologi med nye og ubegrensede muligheter for selvtilpasning som svar på unike og uforutsette systemstrukturelle og miljømessige endringer.
- Prosjektet skal fremme sikkerhetsprogramvare som er knyttet til robotteknologi, slik at robotsikkerheten er på topp både før, under og etter robotenes egentilpasning.
- Prosjektet skal fremme dyplæringsteknikker for aktivt å redusere usikkerhet i forbindelse med robotisk selvtilpasning.
- Prosjektet skal generelt sikre troverdigheten til de enkelte systemene, slik at roboter ved hjelp av dyp læring og beregningsarkitektur kan tilpasse seg omverdenen på egenhånd – uten at det går på bekostning av troverdigheten til arbeidet.
Prosjektet er basert på fire ulike brukertilfeller, der det skal ses nærmere på navigering av autonome skip, menneske-robot interaksjon med samarbeidende roboter, lagerroboter som navigerer mellom hverandre på egenhånd, og renovering av bærbare datamaskiner ved hjelp av automatiserte roboter.
Prosjektet går fra 1. januar 2024 til 31. desember 2027 og har et stort antall samarbeidspartnere. I tillegg til Aarhus Universitet, som leder prosjektet: Teknologisk Institut, Universitetet i Antwerpen, Aristoteles Universitet i Thessaloniki, NTNU og Universitetet i York, samt selskapene PAL Robotics, Fraunhofer IFF, ISDI Accelerator og Simula Research Lab.
