EC-konferansen:

Skremmende aktuelt
Årets EC-konferanse som ble arrangert torsdag forrige uke, hadde tema «Robust industri i urolige tider». Foredragsholdere med solid kunnskap ga et ganske så dystert bilde om hvordan verden (plutselig) ser ut i dag. Flere mente at nå må vi få slutt på den norske naiviteten.

– Jeg ser av interessen her i dag, at tema treffer og har aldri vært mer relevant, sa daglig leder i Electronic Coast, Linn Fagerberg, under åpningen av heldagsseminaret i Horten. Før hun overlot ansvaret til konferansier Lene Diesen, administrerende direktør i NetNordic Norge, kunne Fagerberg også avsløre elektronikk-klyngens nye logo. Senere ble det klart at de også er den «første klyngen i verden» som har mottatt Innovasjon Norges nye opphavsmerke «Made in Norway».
Geopolitikk
Åpningsforedraget var av stortingsrepresentant Mahmoud Farahmand (H), der han blant annet snakket om overordnet politisk og forsvarsmessig perspektiv, med fokus på geopolitiske trusler og beredskap. – På grunn av Trump står Europa nå ved et veiskille, sa han, og la til: – Jeg tror nok at Nato står, men det vil bli stilt andre krav til oss som europeere.
Samling
– Etter at Russland gikk inn i Ukraina, samlet vesten seg. Samtidig samlet også diktaturstatene seg, sa Farahmand. – Disse er nå mer potent enn den forrige «ondskapens akse». Både Iran og Sør-Korea er enormt store på cyberkriminalitet. Noe annet som bekymret ham er at Norge sender for eksempel titan til Japan,noe som gjør at det blir vanskelig tilgjengelig i Europa.

Velferd vs. forsvarsevne
– I Europa har det vært mer fokus på velferd, enn forsvarsevne og industri. I Europa må vi gjøre mer, og ikke være avhengig av stater vi ikke har allianser med, mener han. – Noe må gjøres med industribasen – på en helt annen måte enn vi har gjort hittil. Ikke alle kan gjøre alt, men sammen, med en ansvarsfordeling kan vi gjøre mer. – Næringsnøytralitet løser ikke problemene vi har nå. Dessuten må vi ha insentiver for at flere kan være i jobb, slo han fast.
Hva vet bilen om deg
Noe svært mange så frem til var Arild Tjomsland, seniorrådgiver ved USN, og som arbeider sammen med Tor Indstøy i hans private prosjekt «Lion Cage». Tor Indstøy er sikkerhetsekspert i Telenor, og på fritiden bestemte han seg for å forsøke å kartlegge potensielle sikkerhetsutfordringer med kinesiske biler. Derfor kjøpte han en kinesisk elbil for å undersøke hva som sendes av kommunikasjon fra denne.
Sykt mye

Tjomslands jobb i prosjektet er å se på forskjellige scenarier. Prosjektet er lite, men de har sett at det er mye å ta tak i. I bilens kjøpekontrakt står det at man ikke kan demontere eller hacke bilen. – Derfor har vi bare «snust» på den, forklarte han.
– Den bruker sykt mye skytjenester, fortalte Tjomsland. tillegg har den en app som knytter seg til bilen. Den har også tilknytning til BeiDou, et kinesisk GPS-system, som blant annet til å ta hånd om selvstyring, i tillegg å overta ved eventuell GPS-jamming.
Noen funn
De fant blant annet at det overføres store mengder data , godt kryptert og uavhengig av om bilen er skrudd av. 90 prosent av all data går til Kina. – Vi fant også flere falske underleverandører ved å sjekke nettadresser, sa han. – Ellers er nok mye av det knyttet til preventivt vedlikehold og for eksempel flåtestyring.
Potensialet
Tjomsland leverte også noen velfunderte spekulasjoner. Man vet for eksempel at anleggsmaskiner ofte har en «kill switch», det vil si at maskinen kan slås av via fjernstyring over landegrenser. – Har kinesiske biler det samme? spurte han. – Det kan for eksempel brukes til å skape problemer hvis noe skjer som de ikke er enig i, gjennom for eksempel å skape forsinkelser i trafikken. – Forstyrrende operasjoner er noe som forventes, mener Tjomsland. – Et annet scenario er bilen som en del av et rullende overvåkingsnettverk – de er jo verdensmestere i ansiktsgjenkjenning. Derfor kan en sammenkobling av bilene enkelt bidra til overvåking, sa han. Han pekte blant annet på neste generasjon fra BYD vil bli utstyrt med 12 høykvalitetskameraer. Han presiserte likevel: – Jeg sier ikke at de gjør det, men at det er fullt mulig. Et annet poeng er at kinesiske elbiler er overraskende billige i forhold til andre.
Elbuss
Et siste poeng vi skal ta med er elbusser. – De kinesiske Elbussene som brukes i Oslo, er så billige at man ikke har noe valg. Derfor er det heller ingen elbussproduksjon i Europa lenger, sa han. Eksempelvis pekte han på at det i Norge er kjørt selvkjøringstester som ikke ble godkjent i Danmark.
– Vi er fortsatt naive, ikke minst myndighetene, avsluttet Tjomsland.
Forsyning av mikrobrikker
Mats Carling, SINTEF Digital, smakket om hvordan Norge kan sikre forsyning av mikrobrikker i urolige tider. – I Norge er det det 2000 arbeidsplasser som er direkte knyttet til mikrobrikker, sa han og la til at dette er en industri som er verdt ti milliarder kroner i dag, med stort potensiale for videre vekst. Ikke minst fordi selve verdiskapningen er svært høy.

Overrasket
Sett globalt, begynte Kina sin satsing på halvlederteknologi i 2015. – EU har overrasket med den politiske satsingen gjennom «Chips-Act». Dette kom svært fort på de fleste av oss. Og med dagens utvikling blir nok ikke satsingen mindre, sa han.
Utdanning
– I Norge har og vil komme til å ha underkapasitet i utdanningen innenfor realfag, eller STEM (science, technology, engineering og mathematics), slo han fast. I Norge er det gjerne fagene fysikk, kjemi, biologi, matematikk, IT, elektronikk, nanoteknologi og teknisk kybernetikk under denne betegnelsen. – Ser vi til Danmark har de gjort STEM-utdanning til en prioritet.
Sterke miljøer
Men, hva vi har i Norge er likevel sterke forskningsmiljøer. – Vi er et høyteknologi-land, med en viss produksjon av mikrobrikker. Vi skal heller ikke glemme Nordic Semiconductor som er Europas største «fabless»-selskap, sa Carling, og la til: – Vi må øke ekspertisen, og for å øke må vi ha tilgang til renrom for å integrere produkter – både for bedrifter, studenter og produksjon.

På en positive siden har vi Norfab som er en nasjonal infrastruktur innen mikro- og nanofabrikasjon.
Mangler finansiering
– I digitalprogrammet til EU finnes det midler, men det krever også egenfinansiering. Faktisk finnes det norske prosjekter med svært høy kvalitet og som er godkjent av EU med høye karakterer. Problemet er at det manger finansiering fra norske myndigheter, slo han fast. – Jeg tror nok vi må se mer på resultater enn en perfekt prosess, avsluttet han.
Det er mer
Men det må vi komme tilbake til. Da snakker vi om etterretning, hybride trusler, nasjonal beredskap og digitale trusler. Vi ble også presentert for CC-Norchip, et kompetansesenter for mikrobrikker.
En sak fra da det ble lansert, finner du her: