Satellittkommunikasjon:
Tester satellittsystemer
Det kan gjøre sikker kommunikasjon mellom myndigheter lettere og den digitale motstandskraften større.
I 2022 kartla Øst politidistrikt sårbarheten ved bortfall av elektronisk kommunikasjon, og hvordan konsekvensene av et slikt bortfall kan håndteres.
Kartleggingen førte til en plan for bortfall av elektronisk kommunikasjon, med en rekke tiltak for å opprette reservesystemer som kan ta over, såkalt redundans.
Det ble også klart at hele politiet, såvel som andre beredskapsaktører i Norge, har behov for robuste og redundante kommunikasjonsløsninger.
Derfor tester politiet nå bruk av satellittkommunikasjon for daglig arbeid og generell beredskap. Utprøvingen er støttet av Norsk Romsenter.
Øke den digitale motstandskraften
– I Norge er utbyggingen og dekningsgraden av internett bra, men det betyr ikke at politiet ikke trenger reserveløsninger for internettkommunikasjon og flere bein å stå på, for å gjøre vår digitale motstandskraft bedre, sier Espen Olsen, prosjektleder ved Politiets Nasjonale Beredskapssenter (PNB).
Dette gjelder spesielt ved tap av internettforbindelse, enten fordi forbindelsen er overbelastet, ikke lenger fungerer, ikke finnes på stedet, eller ikke er ønskelig å bruke.
– I slike situasjoner kan satellittsystemer for kommunikasjon være relevante verktøy for politiet. Derfor har vi det siste året gjort en brukersentrert utprøving av lavbanesatellittsystemer for kommunikasjon, i samarbeid med Norsk Romsenter, sier Olsen.
Skal testes under ulike forhold
Testingen skal prøve ut de ulike satellittsystemenes kapasiteter, både kvantitativt og kvalitativt, under flere ulike forhold og i ulike deler av Norge, inkludert på Svalbard.
– Vi har testet kommunikasjon fra lavbanesatellitter blant annet i patruljebil i bevegelse, i tunnell og i urbane strøk, på politibåt under ulike værforhold, og på snøscooter, sier Olsen.
Noen av de tekniske aspektene som har blitt testet eller skal prøves ut er båndbredde, oppkoblingstid, stabilitet, strømforbruk, hvordan systemene takler ulike værforhold, og sårbarhet for interferens og forstyrrelser.
Derfor ble lavbanesatellittsystemene også utprøvd under den store årlige jammetesten på Andøya. Her utsettes ulike systemer for blant annet jamming, det vil si forstyrrelse av signaler, og spoofing, som er falske signaler.
– I sum skal testingen gi et godt grunnlag for å bli kjent med denne teknologien for å kunne ta beslutninger om den senere, sier Olsen.
Fordeler mot ulemper
Han og kollegene hans ønsker å innhente kunnskap om hele feltet, og har derfor testet løsninger fra blant annet leverandører som Starlink og OneWeb.
Et mål er at politiets brukere skal kunne jobbe som normalt, uten å merke overgangen til eventuelle reserveløsninger.
– Båndbredden fra lavbanesatellittsystemene er allerede veldig bra, og siden antallet satellitter øker hele tiden, blir dekningen og kapasiteten bare bedre, sier Olsen.
Han konstaterer at satellittsystemene åpner for like mange muligheter for kommunikasjon som det bakkenettet har.
– Disse lavbanesatellittsystemene gir alle mulighetene som ordinært internettbredbånd gir, for både telefoni og sending av video, bilder og tekst. Men selvsagt er ingen systemer feilfrie, og det er fordeler og ulemper med alle, sier Olsen.
Støttes av Norsk Romsenter
– Det er viktig å kartlegge mulighetsrommet for ulike myndighetsbrukere slik at de kan utnytte satellittkommunikasjon mest mulig effektivt på sine bruksområder, sier Rune Sandbakken, fagsjef innen satellittkommunikasjon ved Norsk Romsenter.
Norsk Romsenters målsetning med disse aktivitetene er at norske myndighetsaktører skal kunne samle ny kunnskap og relevant erfaring fra bruk av satellittkommunikasjon.
– Dette fordi de senere kan bli brukere av slike systemer gjennom for eksempel en fremtidig norsk deltakelse i EUs GOVSATCOM og IRIS2-program, sier Sandbakken.