EU:

KI-regulering klar

I mars stemte EU-parlamentet ja til forslaget om hvordan kunstig intelligens skal reguleres. Nå har også Ministerrådet godkjent det som kalles KI-loven, som betyr at det kun gjenstår formaliteter før den kan publiseres i EUs offisielle tidsskrift.

Forarbeidene startet allerede i 2018 og forslaget til forskrift kom i 2021. Slik det ser ut nå vil de første delene av KI-loven tre i kraft allerede ved utgangen av året, seks måneder etter KI-loven er publisert i den såkalte Official Journal.

EUs KI-lov sorterer KI-systemer i tre kategorier: Lav risiko, høy risiko og de som skal forbys. Lavrisikokategorien inkluderer chatbots. Systemer som skal forbys inkluderer de som bruker teknologier for å påvirke individer subliminalt. Men selv de som utnytter sårbare grupper med risiko for helsen deres, alternativt eiendom, eller som brukes av offentlige aktører til sosial rangering samt systemer som bruker sanntidsbiometri for rettshåndhevelse på offentlige steder, vil bli forbudt, ifølge EUs «AI Act».

KI-systemer i høyrisikokategorien gjelder sikkerheten til visse fysiske produkter, men utpekte tjenester og aktiviteter som er viktige for innbyggerne kan inkluderes. Forslaget lister blant annet opp tjenester som tilbyr opplæringsplasser, lyser ut ansettelse og tjenester som gir innbyggerne tilgang til offentlig støtte og tilskudd. Selv systemer som beregner kredittverdighet og systemer som kan brukes til å prioritere innsats ved brann eller ulykker kan være høyrisikosystemer.

Smarte tjenester innen vital infrastruktur som veitrafikk, energi og vannforsyning anses også å utgjøre en høy risiko. Forskriften omfatter dermed også digital infrastruktur som er en del av mer effektiv transport, et fungerende energimarked og i forlengelsen også klimaendringer.

Kilde: etn.se

Powered by Labrador CMS