Designmetodikk:
Riktig mekanikk krever rett metodikk
Å bygge riktig mekanikk rundt et elektronikkdesign kan være en krevende øvelse. Da er alt avhengig av at du begynner i den riktige enden – med tilstrekkelig kunnskap og med rett metodikk.
For selv det enkleste elektronikkprodukt kan riktig tilnærming til det mekaniske være kritisk for suksess, både for funksjon, beskyttelse og produserbarhet. Men fallgruvene er mange, fra materialvalg til utforming, pålitelighet og endelig kostnad. Ikke minst er «bærekraftig» mer enn et buzzword, og må tas hensyn til.
Finurlig mekanikk
Dette er problemstillinger som utviklingshuset HUGG AS jobber med hver dag. Bedriften, som opprinnelig har bakgrunn fra olje-/gassnæringen, har utviklet mekaniske løsninger til alt fra elektroniske klaver til smartbøyer og satellitter. – Vi fungerer ofte som den mekaniske avdelingen for firma som ikke har det selv, sier daglig leder Snorre Hernæss. HUGG har dessuten tilgang på alle «tilstøtende» teknologier, slik som elektronikk og programvare, og kan dermed ta totalansvar for et utviklingsprosjekt.
Designstrategi
Ikke sjelden blir den endelige løsningen annerledes enn det kunden startet med, spesielt med hensyn til test og produksjon. – Alle prosjekter er unike, mens det som er felles gjerne er at det skal være billig å produsere, fremholder Hernæss. – For å få til det må man sette en klar designstrategi, ikke minst for å avveie kvalitet mot pris. Dette har vi utviklet gode metoder for, understreker han.
Sett ledelse!
– Det er mange fallgruver å gå i, supplerer prosjektleder Lars Rimmereid. – En «klassiker» er å prøve å dytte mest mulig av funksjoner, krav osv. i en ny plattform. Da ender man gjerne med en produktutvikling som aldri tar slutt. Her mener jeg vi kan gjøre en viktig jobb med produktutviklingsledelse. Det innebærer blant annet å definere hva som «må» være med, og som er godt nok for 1. generasjon produkt, påpeker han.
Har du tid og rett kompetanse til produktutvikling?
Ifølge Rimmereid tar ofte utvikling av nye produkter lenger tid og koster mer enn man tror. Desto viktigere er det å ha styring på det hele. For mange små- og mellomstore bedrifter (SMB) kan det imidlertid være krevende å skaffe rett kompetanse, og allokere nok innsats på egenhånd til utviklingsprosjekter. I tillegg er det vanskelig å vedlikeholde et godt fungerende fagmiljø som effektivt kan utføre vellykkede produktutviklingsprosjekter.
Gamle vaner
En annen fallgruve kan oppstå når bedrifter med eksisterende, etablert produksjon skal utvikle nye ting (eventuelt for sine kunder), og gjerne blir bundet opp i hvilke verktøy, materialer og kapasiteter de allerede har. Da er det fort gjort å gå glipp av nye muligheter med andre alternativer. – For å ha en god utviklingsprosess trenger du folk med komplementær kompetanse, og mange (uhildede) innfallsvinkler til materialer, produksjon og metodikk. Først da kan du ta et riktig valg, mener Hernæss.
Bærekraft
Og så er ikke lenger bærekraftig lenger et moteord, som nevnt. På stadig flere områder settes det konkrete krav til bærekraft. – For eksempel er gjenbruk blitt stadig mer aktuelt. Produktet skal ikke bare være lett å sette sammen; det må kunne tas fra hverandre og helst gjenbrukes også, forklarer Rimmereid. Og så skal det være miljøvennlig, med minst mulig kjemikalier og giftstoffer – uten at det går på bekostning av krav og behov, fremholder han.
Billig å produsere i Norge?
En av oppsidene ved et godt design er at det kan produseres i Norge. – Det er et interessant poeng at det nå er flere norske leverandører som kan konkurrere med Kina på pris. Ikke nok med det – produktene kan til og med bli rimeligere å produsere i Norge, hevder Rimmereid, og får støtte fra Hernæss: – Vi kan absolutt produsere billig i Norge, men det krever kunnskap i designprosessen, understreker han.
