Satser millioner på grønn og demokratisk AI-teknologi

Mange har oppdaget mulighetene innen kunstig intelligens, og bruker nå ulike tjenester til å gjøre arbeid eller kreative prosesser mer effektivt. Sparebanken Sør er med på spleiselaget som beløper seg til 35 millioner kroner.

Felles for de fleste tilgjengelige tjenestene er at de bruker mye strøm, koster penger, kan opptre diskriminerende og at teknologien styres av de samme gigantselskapene som kontrollerer mye annet i vår digitale hverdag.

– Det er store utfordringer med dagens mest populære verktøy, sier professor i kunstig intelligens Ole-Christoffer Granmo. 

– Nå skal vi bygge videre på en teknologi utviklet av oss på UiA og som det publiseres forskning på i alle de store teknologijournalene i verden. Vi ønsker kort sagt å utvikle grønn og demokratisk kunstig intelligens som vi faktisk skjønner hvordan fungerer, i motsetning til dagens alternativer, sier professoren. 

26,9 millioner fra banken 

For å kunne utvikle teknologien videre trengs spesielt to ingredienser – datakraft og forskere. 

Sparebanken Sør ser nytten av dette arbeidet og går nå inn i et spleiselag for å få på plass totalt seks superdatamaskiner og to doktorgradsstipendiater. UiA dekker selv kostnaden til to av datamaskinene, mens banken bidrar med resten. 

– Sparebanken Sør skal bidra til å utvikle regionen, og da er universitetet en viktig samarbeidspartner. Det er ekstra gøy når vi kan løfte lokal forskning i verdensklasse, der både teknologi og miljø er viktig. Dette er en satsing og et arbeid hele landsdelen kan være stolt av, sier konserndirektør for marked og kommunikasjon Eva Kvelland i Sparebanken Sør. 

– Dette er en betydelig gave fra Sparebanken Sør som går rett inn i aktivt arbeid i vårt allerede sterke miljø for kunstig intelligens. Vi takker banken og hyller dem for å se den samfunnsmessige betydningen som ligger i dette, sier UiAs rektor Sunniva Whittaker. 

Gratis, åpent og forståelig 

Superdatamaskinene som nå skal kjøpes inn er ifølge professoren det råeste som finnes på markedet. To av seks maskiner er allerede på plass. 

– Vi får en regnekraft på 208 petaFlops. Med mer folkelige ord; helt fantastisk regnekraft som gir unike muligheter for å realisere vår satsing. Det er de gigantiske amerikanske og kinesiske selskapene som dominerer utviklingen. Norge og resten av Europa ligger langt bak, og vi trenger regnekraft for å henge med, sier professor Granmo. 

Målene for den femårige satsingen er: 

• Å etablere UiA og Sørlandet som en pioner innen demokratisk kunstig intelligens 
• Utvikle demokratisk AI-teknologi for helsesektoren i samarbeid med Sørlandet sykehus 
• Skape et gratis, åpent, forståelig, grønt og tilgjengelig alternativ til kunstig intelligens fra teknologigigantene 
• Utvikle demokratisk AI-teknologi på tvers av UiAs fagfelt 

Om Tsetlin-maskinen 

Granmo leder UiAs Senter for forskning på kunstig intelligens (CAIR). Senteret har totalt 34 forskere hvorav 20 er doktorgradsstipendiater og rundt 60 masterstudenter.

Granmo ble i 2022 kåret til tiårets AI-forsker av NORA-nettverket (Norwegian Artificial Intelligence Consortium) for utvikling av det som er grunnsteinen for den grønne og demokratiske kunstige intelligensen, nemlig Tsetlin-maskinen.

Maskinen er utstilt på Teknisk museum i Oslo og er en av de mest populære gjenstandene der. 

Teknikken forskes nå på av forskere fra blant annet Tyskland, Sveits, Romania, India, Kina, USA, Canada, Nederland, Iran og Storbritannia, og i 2022 var de samlet på en konferanse om Tsetlin-maskinen i Grimstad. Her sponset Sparebanken Sør en pris for beste artikkel.