FFI slipper sin nye forsknings- og utviklingsplan

Sensor- og overvåkingssystemer blir et viktig område for Forsvarets forskningsinstitutt framover. FFI har blant annet vært med på å utvikle og bygge NorSat-3, en ny norsk mikrosatellitt som skytes opp i april. Dette er noe av det som kommer fram i den nye planen.

Denne artikkelen er 2 år eller eldre

Tirsdag 6. april ble den nye forsknings- og utviklingsplanen fra Forsvarets forskningsinstitutt formelt overlevert forsvarsminister Frank Bakke-Jensen. De kommende fire årene har instituttet planlagt aktiviteter og prosjekter for minst fire milliarder kroner.

Selve forsknings- og utviklingsplanen er gradert og består av mer enn 150 detaljerte prosjektbeskrivelser. For å gjøre innholdet mer tilgjengelig er det laget en ugradert kortversjon. Her kan du lese om:

  • Forsvarets hovedutfordringer sett fra FFIs ståsted.
  • De viktigste teknologiske trendene som vil påvirke Norges sikkerhet og Forsvarets virksomhet.
  • FFIs viktigste prosjekter og aktiviteter i årene som kommer

Fra havets bunn til verdensrommet
Blant nyhetene i planen er at FFI oppretter en avdeling for sensor- og overvåkingssystemer.

– Her ser vi på hvordan teknologi kan gi oss bedre oversikt over hva som skjer rundt oss? På dette området vil autonomi og kunstig intelligens gi store endringer de kommende årene, både i samfunnet og for Forsvaret, understreker FFI-direktør Espen Skjelland.

– Vi kommer til å få sensorer med lengre rekkevidde, høyere presisjon og bedre deteksjonsevne – fra havets bunn til verdensrommet. Dessuten vil nye plattformer som mikrosatellitter og ubemannede systemer gi økt dekning og utholdenhet. Resultatet er økt presisjon og tempo i alle typer situasjoner og militære operasjoner.

FFI vil også styrke forskningen på cyberoperasjoner, elektronisk krigføring og strategiske forsvarsanalyser.

Starter innovasjonssenter
De kommende årene skal FFI starte flere arenaer for testing og eksperimentering med teknologi i tilknytning til Forsvarets operative virksomhet – blant annet på Rena og Seteremoen.

– Hit vil vi invitere teknologi- og industribedrifter til å utvikle praktiske løsninger for operative behov i tett samarbeid med våre forskere og militært personell. Målet er å bidra til at norske bedrifter utvikler teknologi og produkter Forsvaret kan bruke, sier Skjelland.

Skal tenke langsiktig om teknologi
FFI har mer enn 500 forskere og ingeniører og driver med alt fra rakettforskning (bokstavelig talt) til økonomi- og omverdenanalyser. Målet er å styrke Norges forsvarsevne.

En stor del av oppdragene er teknisk og vitenskapelig støtte til de store materiellinvesteringene Forsvaret gjør. Men FFI jobber også med teknologiutvikling og eksperimentering.

– Det dukker stadig opp nye og banebrytende teknologier vi må ha kunnskap om og evne til å håndtere for å kunne gjøre denne jobben, understreker Espen Skjelland, konstituert administrerende direktør ved FFI.

Nato har plukket ut åtte nye, banebrytende teknologier som skal følges opp spesielt i alliansen. Blant disse er kunstig intelligens, kvanteteknologi, nye materialer, menneskelig forbedring og hypersonisk teknologi.

– Vi skal konsentrere oss om de viktige og vanskelige oppgavene som ikke andre i Norge kan løse for Forsvaret. For FFI er det avgjørende å følge den sikkerhetspolitiske og teknologiske utviklingen tett for å hele tiden ligge i forkant. Vi må se hele Forsvaret og totalforsvaret som system for å kunne forske på de riktige tingene, utvikle de riktige løsningene og gi de beste rådene, mener Skjelland.

Powered by Labrador CMS