Verdens første ugress-robot levert
Etter ti års utvikling er roboten Kilter AX1 fra Langhus klar for sin første virkelige sesong. Den settes i arbeid på persillerotåkeren til André Hasle i Rygge. Og selve satellitstyringen leveres av Leica Geosystems HxGN SmartNet. Hensikten med roboten er å redusere bruk av sprøytemidler.
Denne artikkelen er 2 år eller eldre
Ugress-roboten Kilter AX1 som under 10 års utvikling har gått under navnet Astrix, er et kvantesprang for robotisering i landbruket. Roboten settes inn mot ugress i grønnsakåkre. Testresultatene har vist at bruk av sprøytemidler reduseres med 95 prosent og avlingene øker med 40 prosent.
Roboten veier kun 200 kilo, som betyr at den også kan brukes på bløt jord og kjøre døgnet rundt. Det eneste som stopper den, er kraftig vind og regn, som vil «utvanne» og ødelegge for presisjonssprøytingen rett på det enkelte ugresset.
EU-midler
Astrix er utviklet av norske Adigo på Langhus og er nå i kommersielt salg. Utviklingen har tatt ti år og kostet 35 millioner kroner, der mye av midlene kommer fra EUs Horizon 2020. I tillegg har Innovasjon Norge, Forskningsrådet og Grøntfondet bidratt med utviklingsmidler.
To salg i år
For å sette fart på salget etablerte Adigo i vinter et nytt selskap, Kilter, der tre Adigo-ansatte ble med over.
– Det største markedet for ugress-roboten er Tyskland, men det er i Norge vi har våre første salg. I år leverer vi to roboter til grønnsakdyrkere i Rygge, sier Vegard Line.
Han har i flere år vært sentral i utviklingen av roboten. Nå er han teknisk sjef i Kilter, og en av dem som kommer til å ha tettest oppfølging av de to første robotene som skal ut i ordinær drift for å bekjempe ugress.
Verdens første ugress-robot, Kilter AX1, er levert. Fra venstre: Mats Langfeldt, Anders Brevik, Vegard Line (alle fra Kilter) og kjøperne André og Roy Hasle.
Kjent
Grønnsakdyrker André Hasle i Rygge er den første som tar i bruk ugressroboten i ordinær drift, og han kjenner den fra før.
– Jeg har stilt arealer til disposisjon for utvikling av roboten tidligere, så helt ny teknologi er det ikke for meg. Likevel er jeg veldig spent på resultatet. Nå skal den ut på jordene på egen hånd, sier Hasle.
Ugress-bekjempelse er manuelt arbeid. Hasle setter roboten inn på 80 dekar hvor han dyrker persillerot. Tidligere har det arealet blitt luket av et arbeidslag på 11 personer.
– Roboten kan spare inn over 300 dagsverk med manuelt og hardt fysisk arbeid på 80 mål, sier Hasle.
Styring fra satellitter og bakkestasjoner
Storskalaforsøk har vært gjennomført på dyrkingsareal på opp mot ett mål. Nå skal roboten dekke 80 mål. Selve styringen skjer gjennom Leica Geosystems satellittbaserte HxGN SmartNet-system som kombinerer satellitter og bakkestasjoner for å gi nøyaktig posisjon på centimeternivå.
– Dette er helt avgjørende for den autonome styringen. Roboten kan ikke klare seg uten, sier Vegard Line.
Presisjonslandbruk
– Vi har jobbet tett sammen med Kilter de siste årene for at de skal lykkes med roboten. Vår tro på presisjonslandbruk er stor, sier salgssjef for HxGN SmartNet Anita Bang-Hansen i Leica Geosystems.
HxGN SmartNet kan brukes på alle GPS-mottakere som kan motta korreksjonsdata.
– Vi har ikke låst det til noen systemer. Vi ønsker at alle kan få tilgang til HxGN SmartNet uavhengig av system, sier Bang-Larsen.
– Robotisering i landbruket vil skyte fart og det vil komme for fullt. Vi er tidlig ute, men det kommer til å skje mye både i Norge og i andre land i årene fremover, sier Vegard Line.
Les også vår reportasje i Elektronikk nr 2/2016 der roboten nevnes for første gang.