Fra leverandør til operatør

Space and Surveillance, en divisjon i KONGSBERG kan glede seg over nybygget «Cosmos» på industrifeltet Arsenalet i Kongsberg. Her vil KONGSBERG samle det meste av sine romrelaterte aktiviteter. Bygget er på fire etasjer der produksjonsdelen utgjør 2500 kvadratmeter av totalt 6000. – Dimensjonering av anlegget har hatt sammenstilling i tankene, forklarer Aage Sørensen, senior systemingeniør for space mechanisms i Space and Surveillance divisjonen. Det forventes at bygget vil få ca. 100 ansatte.

Krevende

For det meste har avdelingen for space mechanisms bygget rotasjonsmekanismer som styrer solcellepanelene på en satellitt og antenne på utsiden som peker mot jordstasjoner, med tilhørende elektronikk. I tillegg bygger de også mekanismer som overfører strøm til batteriene (det er selve mekanismen som overfører strømmen fra solcellepanel til spacecraft). – Her er det mye som må gjøres riktig, for kravene er ekstreme, sier Martin Blandhoel, gruppeleder, sammenstilling og test. – Den største utfordringen er stråling og temperatur. Avhengig av hvor satellitten er i forhold til sola og jordkloden, ligger temperaturen i spennet -50 til +150°C.

Elektronikken

Når det gjelder selve elektronikken handler det om mye design på transistornivå. – For styring brukes det stort sett FPGA, forklarer Gisle H. Stenseth, elektronikk- og RF-ingeniør. Han forklarer også at foreløpig er de fleste komponentene romkvalifisert. For mikrosatellittsatsingen vil de kunne bruke kommersielle komponenter.– Prisforskjellen er enorm, legger han til. Per i dag er det for øvrig 5-6 elektronikkdesignere i Cosmos. – Men vi jobber også tett med Space and Surveillance-avdelingene i Horten og Kjeller, som utvikler og leverer elektronikkprodukter for kommunikasjon mellom satellitter og mellom satellitter, og bakkestasjoner.

Ny lab og nytt renrom

Det som gleder ingeniørene mest er en helt ny elektronikk-lab og et voksent renrom. – Vi hadde allerede vokst ut av de tidligere lokalene, sier Sørensen. Det nye renrommet vil også bety mye. Og tar vi ikke mye feil, er det nok en av de største i industrien i Norge. – Den har renhetsklasse 8, men med noen individuelle arbeidsstasjoner og tilhørende avsug og utstyr kan vi oppnå klasse 5.

Hvorfor mikrosatellitt?

Det startet med investering i tre satellitter som skal produseres av NanoAvionics i Litauen. Satellittene vil være utstyrt med instrumentering utviklet av KONGSBERG for å inkludere «Automatic Identification System»-rapportering (AIS) og en FFI-utviklet navigasjonsradardetektor som analyserer fartøyers radarbruk. Ved å kombinere disse får man en oversikt over skipstrafikken i området, inkludert deteksjon av fartøy som ikke rapporterer korrekte AIS-data. Satellittene vil også ha en krypteringsløsning, utviklet av det norske selskapet EIDEL, som sørger for sikker kommunikasjon med satellittene.

Kjøpte

I sommer ble det kjent at KONGSBERG kjøper 77 prosent av Nano Avionics. Dette blir gjort både for å satse mer på romfart, men også fordi nye oppdrag tilsier at mikrosatellittene må bygges for nasjonale forhold og hensyn. – De tre innkjøpte satellittene vil også bidra til å bygge opp vår kompetanse i dette segmentet, sier Martin Blandhoel. Han legger til at rundt 10 personer vil være involvert i mikrosatellittsatsingen, fordelt over Kjeller, Horten og Tromsø, i tillegg til Kongsberg.

Les også:

Kjøper litauisk småsatellittprodusent

Kongsberg Defence & Aerospace (KONGSBERG) har signert avtale om kjøp av det litauiske småsatellittselskapet NanoAvionics. Det planlagte oppkjøpet forsterker KONGSBERG sin romfartssatsning.

Infrastruktur for overvåking

Nok et prosjekt tilsier at det er viktig å ha kontroll på utviklingen av mikrosatellitter. I samarbeid med Sjøfartsdirektoratet vil Norsk Romsenter legge til rette for utviklingen av en konstellasjon av nasjonale mikrosatellitter for maritim overvåking – Arctic Ocean Surveillance Constellation (AOS) – levert og operert av norske aktører.

Målet er å utvikle en nasjonal, rombasert maritim overvåking. Første del av utviklingen av AOS skal gjennomføres som et norsk industriprosjekt i ESA. Målet med ESA-prosjektet er å utvikle norsk romindustri på tvers av hele verdikjeden.

Studieprosjekt

KONGSBERG har signert en kontrakt med ESA om et studieprosjekt for AOS. Studien er første fase i AOS-prosjektet og vil ved siden av andre studier danne grunnlag for en utlysning i åpen konkurranse om realisering av AOS. KONGSBERG vil involvere Forsvarets Forskningsinstitutt (FFI) og andre norske industrielle romfartsaktører i gjennomføringen av studien.

Samarbeid

– AOS-studien skal bygge på samarbeidet med FFI, Seatex, EIDEL og Kongsberg Satellite Services (KSAT) knyttet til realiseringen av de tre satellittene Kongsberg Defence & Aerospace allerede har investert i. Med flere satellitter og med andre sensorer i tillegg til navigasjonsradardetektoren og AIS, vil AOS-konstellasjonen ytterligere styrke overvåkingen av nasjonale interesser i nordområdene, sier Aage Sørensen.

Gøy

– At vi nå går fra å bli leverandør til å bli systemintegrator, får vi en helt annen rolle i næringskjeden. Dette må vel være noe av det morsomste en ingeniør kan være med på, avslutter Sørensen.