Forsvar
Rystet over budsjettkutt
Kutter 50 millioner: Flere bedrifter mener Regjeringen bryter føringene lagt i Meld. St. 17. i forhold til økt bruk av ny teknologi fra norske SMBer for å styrke Norges forsvarsevne.
Sist høst ble det kjent at Regjeringen i sitt budsjettforslag for 2023 ville kutte 50 millioner kroner i FoU-midler til bedrifter som utvikler forsvarsteknologi. Dette var midler som ble lagt i potten av den forrige regjeringen i 2021, i tillegg til den eksisterende støtteordningen på 75 millioner. Nå vil bedrifter som fikk tildelt midler i 2022 miste disse, i tillegg til å lagt ned et betydelig arbeid i søknadsprosessen helt forgjeves. Kuttet betyr trolig også at det ikke vil bli startet opp nye prosjekter, ettersom tilgjengelige midler vil gå med til eksisterende prosjekter.
Bekymret
15 bedrifter gikk i oktober sammen om et brev som ble sendt til Utenriks- og forsvarskomitéen i Stortinget, der de uttrykte stor bekymring over utviklingen av Norges beredskaps- og forsvarsevne, siden «... Forsvaret ikke klarer å ta i bruk den teknologiske kompetansen, teknologi, produkter og forsyningsevne som norske SMB’er besitter». I brevet ber de om at budsjettet blir økt, ikke kuttet.
Skulle styrke SMB-satsing
I Stortingsmelding 17. (2021) ble det slått fast at «strategiens mål er å videreføre og styrke en internasjonalt konkurransedyktig norsk forsvarsindustri, med evne til å utvikle, produsere og understøtte forsvarsmateriell, systemer og tjenester innenfor prioriterte teknologi- og kompetanseområder som er viktige for å ivareta nasjonale sikkerhetsinteresser og Forsvarets behov.» I dette ble det lagt føringer for å øke bruken av ny teknologi fra norske SMBer for forsvarssektoren.
Verdensledende teknologi
I brevet som ble sendt i høst, argumenterer de 15 SMB-bedriftene for at de – på bakgrunn av det faktum at de faktisk har klart å overleve i et internasjonalt forsvarsmarked – har bevist at de kan tilby verdensledende teknologi som «ville gitt Forsvaret økt operativt evne hvis teknologien hadde blitt tatt i bruk». Til tross for dette har bedriftene opplevd liten endring i Forsvarets evne til å anskaffe disse kapasitetene. Kuttet i FoU-midlene var kanskje dråpen som fikk begeret til å renne over.
- Uforståelig
I en høring om forsvarsbudsjettet 27. oktober deltok Forsvars- og Sikkerhetsindustriens forening, FSi, med nestleder i styret Gudmund Kjærheim og administrerende direktør Torbjørn Svensgård. De ga tydelig uttrykk for at det er helt uforståelig at Regjeringen, innenfor et budsjett som øker med 7 milliarder, foreslår å redusere tilskuddene til forskning og utvikling med 40%. - For mange bedrifter, særlig SMBer, er dette alvorlig, påpekte Svensgård.
Regjeringen feiler
Innsigelsene hjalp ikke, og kuttforslaget ble opprettholdt. Det beveget SMB-gruppen, nå bestående av 16 bedrifter, til å sende et nytt brev 12. januar. Denne gang til Stortingets kontroll- og konstitusjonskomité, der de på ny uttrykker sin bekymring. Her peker de igjen på at Regjeringen ikke oppnår resultater i form av å benytte teknologi fra norske SMBer for å styrke Forsvaret.
Kutt i stedet for satsing
I stedet for å styrke satsningen på norsk teknologi, kuttet altså Regjeringen i FoU-midlene, noe som blir beskrevet som et «vesentlig tilbakeslag» i mulighetene for samarbeid mellom SMBer og Forsvaret for å ta i bruk ny teknologi. Paradoksalt nok opplever mange av disse forsvars-SMBene økt aktivitet og vilje til å handle i andre Nato-land. En bedriftsleder sier til Elektronikk at «det er lettere å selge til det amerikanske forsvaret, enn å få kontrakter med det norske»
Kommer ikke videre
Det kan også ha sammenheng med en vesentlig forskjell mellom amerikanske og norske innkjøpsrutiner: Når amerikanerne inviterer bedrifter til utvikling og/eller test av ny teknologi, setter de samtidig av en pott til innkjøp av teknologien. I Norge er det blitt lettere å få teste ut ny teknologi gjennom etablerte testarenaer bl.a. på Rena, i Horten og Ice Worx på Setermoen. Men som regel stopper det der. Det fins ikke midler til videreutvikling, eller enda mindre til innkjøp, blir vi fortalt.
Pengene sitter fast i bevilgninger og rammeavtaler med de store, etablerte leverandørene. Handlingsrommet for å kjøpe fra mindre, innovative miljøer er nærmest null.
Les også: