Advarer om kritisk mangel på nødvendige metaller

Rapporten anslår at Europa vil trenge rundt 35 ganger mer litium, 3-6 ganger mer av sjeldne jordartsmetaller og 3,5 ganger mer kobolt enn i dag: Viktige bestanddeler i alt fra fornybar energi til elektriske biler. Mangelen vil kunne bli kritisk uten snarlig tilrettelegging for økt egenproduksjon av metaller i Europa og økt gjenvinning.

For å oppnå målene om klimanøytralitet innen 2050 i European Green Deal vil det også kreves kraftig økt årlig tilførsel av aluminium (økning på 33% i forhold til i dag), kobber (35%), silisium (45%) og nikkel (100%) – materialer som er helt essensielle for Europas planer om å produsere elbiler og batterier, sol- og vindkraftsteknologi, hydrogen og et moderne kraftnett.

Den gode nyheten er at innen 2050 vil 40-75% av Europas behov for metaller til grønne energiløsninger kunne dekkes gjennom gjenvinning, forutsatt at Europa investerer i stor skala for å bygge opp gjenvinningskapasitet og løser opp i regulatoriske flaskehalser.

Det viser rapporten «Metals for Clean Energy: Solving Europe’s Raw Materials Challenge», gjennomført av KU Leuven-universitetet på oppdrag fra Eurometaux, en europeisk bransjeforening for metallprodusenter. Rapporten presenteres i Brussel i dag, på et arrangement med bl.a. Thierry Breton, EU-kommissær med ansvar for det indre marked.

Ifølge rapporten står Europa overfor kritiske metallmangler i løpet av de neste 15 årene – hvis man ikke lykkes med å sikre ny tilgang på gruver og økt kapasitet til foredling av metaller for det grønne skiftet i Europa, for eksempel smelteverk. Mer sirkulærøkonomi er også viktig.

Avgjørende

Den 8. mars uttalte EU-kommisjonens leder, Ursula von der Leyen, at Europa ønsker å sikre uavhengighet fra russisk olje, kull og gass. Hun slo videre fast at «vi kan ikke stole på en leverandør som eksplisitt truer oss. Vi må handle nå … for å akselerere det grønne skiftet. Jo raskere vi omstiller oss til fornybar og hydrogen, og øker energieffektiviteten, jo raskere kan vi skape et uavhengig europeisk energisystem.»

Rapporten fra KU Leuven-universitetet er den første som presenterer estimater for Europas metallbehov knyttet til IEAs advarsel i 2021 om mulige mangler på materialer som er nødvendige for å lykkes med det grønne skiftet. Den nye rapporten viser at innen 2050 vil Europas planer for å produsere grønne energiteknologier årlig kreve:

• 4,5 millioner tonn aluminium (en økning på 33 % sammenlignet med dagens bruk)
• 1,5 millioner tonn kobber (+35 %)
• 800 000 tonn litium (+3500 %)
• 400 000 tonn nikkel (+100 %)
• 300 000 tonn sink (+10-15 %)
• 200 000 tonn silisium (+45 %)
• 60 000 tonn kobolt (+330 %)
• og 3 000 tonn av de sjeldne jordmetallene neodym, dysprosium og praseodym (+700-2 600 %)

– Selv om EU har forpliktet seg til å akselerere energiomstillingen og produsere mange grønne energiteknologier her i Europa, vil vi fortsatt forbli importavhengige for å sikre oss mange av de metallene som trengs, heter det i studien. – Det øker betydningen av forsyningssikkerhet.

Forsyningsrisiko

Ifølge studien kan Europa møte utfordringer allerede rundt 2030 på grunn av global forsyningsmangel for særlig fem metaller: litium, kobolt, nikkel, sjeldne jordarter og kobber.

EUs etterspørsel etter primærmetaller vil trolig nå et høydepunkt rundt 2040; deretter vil økt gjenvinning kunne hjelpe regionen til økt grad av selvforsyning, forutsatt at det gjøres store investeringer i infrastruktur og at regulatoriske flaskehalser blir løst.

Liesbet Gregoir, hovedforfatteren av rapporten fra KU Leuven, sier i en kommentar: – Europa må snarest bestemme seg for hvordan man skal få til å bygge bro over det forsyningsgapet som truer for nødvendige metaller til det grønne skiftet. Uten en klar strategi risikerer vi å bare bygge opp nye avhengigheter til leverandører som ikke er bærekraftige.

Kulldrevet kinesisk og indonesisk metallproduksjon vil trolig dominere veksten i global raffineringskapasitet for batterimetaller og sjeldne jordarter. Europa har dessuten mottatt viktige leveranser fra Russland når det gjelder av aluminium, nikkel og kobber.

Studien anbefaler at Europa nå oppretter nye forbindelser til anerkjente og bærekraftige leverandører med høye standarder innen håndtering av miljømessig og sosial risiko. Den stiller også spørsmål ved hvorfor EU enda ikke har fulgt etter andre globale aktører som Kina når det gjelder å investere direkte i gruver utenfor Europa, og slik påvirke bærekraften direkte.

Produksjonen av metallene som omtales i rapporten bidrar i dag til rundt 3% av verdenes klimagassutslipp. Aktørene som driver gruver og smelteverk må selv også sikre god håndtering av biologisk mangfold, avfall og lokal forurensing, og påse at alle menneskerettigheter ivaretas.

Lokal utfordring

– Et paradigmeskifte kreves hvis Europa skal lykkes med å utvikle nye lokale forsyningskilder med høye miljømessige og sosiale standarder. I dag ser vi ikke at det finnes tilstrekkelig støtte i lokalsamfunnene eller rammebetingelser for industrien som gjør at vi vil lykkes med å bygge opp nye sterke forsyningskjeder i Europa. Og dette vinduet er i ferd med å lukke seg: Prosjekter må akselereres senest i løpet av de neste par årene for å være klare innen 2030.

Studien viser at det finnes et teoretisk potensiale for nye gruver i Europa som kan dekke opp til 55 prosent av Europas eget behov i 2030. Det største antallet prosjekter er innen litium og sjeldne jordarter. Samtidig har de fleste kjente prosjektene en usikker fremtid til tross for Europas relativt høye miljøstandarder: De sliter med å sikre seg støtte og tillatelser, eller er avhengige av uprøvde prosesser.

Europa vil også både måtte utvide og åpne nye smelteverk og fabrikker for å foredle råmaterialer fra gruver til avanserte metaller og materialer. Europas energikrise gjør nye investeringer i kraftkrevende industri mer krevende, og de skyhøye kraftprisene har allerede forårsaket midlertidig stenging av nesten halvparten av den eksisterende foredlingskapasiteten for aluminium og sink, samtidig som produksjonen har økt i andre deler av verden.

Gjenvinning

Rapporten viser også at innen 2050 vil lokal gjenvinning av metaller kunne bidra til hele tre fjerdedeler av de nødvendige materialene for å produsere europeiske batteri-katoder, all planlagt europeisk produksjon av magneter og betydelige volumer av aluminium og kobber.

– Gjenvinning er Europas beste sjanse til å forbedre sin langsiktige selvforsyning av metaller. Det vil være et betydelig fremskritt når vårt grønne energisystem kan baseres på metaller som gjenvinnes, sammenlignet med dagens konstante forbrenning av fossile kilder. Europa må imidlertid handle kraftig og hurtig for å øke gjenvinningsgraden, vi må investere i nødvendig infrastruktur og overvinne viktige økonomiske flaskehalser.

Studien viser at gjenvinning av metaller i gjennomsnitt kan spare mellom 35 % og 95 % av CO2-utslippene sammenlignet med produksjon av primærmetaller. Gjenvinning vil imidlertid ikke kunne utgjøre en stor forsyningskilde til Europas produksjon av elbil-batterier og fornybare energiteknologier før etter 2040, ifølge rapporten. Disse produktene er fortsatt nye på markedet og materialer vil ikke være tilgjengelig for gjenvinning i stor skala på 10-15 år.

Teknologiutvikling og atferdsendringer vil også kunne ha viktig innflytelse på metalletterspørselen etter 2030, men disse faktorene er ikke vurdert i rapporten.