Vil ha grønn strømfordeling

Norsk vannkraft er kjent som en av verdens mest bærekraftige energikilder, og er så grønn i sin produksjon som den kan få blitt. Men paradoksalt nok benytter norsk kraftindustri fortsatt distribusjonsnett med komponenter som inneholder en av de mest potente drivhusgassene, svovelheksafluorid (SF6). Det mener Jon Helsingeng, nordensjef i energistyringsselskapet Eaton, det er på høy tid å gjøre noe med.

– Denne gassen har et globalt oppvarmingspotensial (GWP) som er hele 23 500 ganger sterkere enn CO₂, noe som gjør selv små lekkasjer svært skadelige for klimaet, innleder Helsingeng.

Svovelheksafluorid brukes som isolasjonsmiddel i bryteranlegg, en sentral komponent i distribusjonsnettet som bryter og isolerer strøm ved behov. Problemet er at disse anleggene bidrar til store utslipp dersom gassen lekker ut i atmosfæren.

Katastrofale konsekvenser

– Selv små lekkasjer av SF6-gass kan ha katastrofale konsekvenser for miljøet, sier han, og forteller at det i Norge årlig installeres rundt 3000 slike bryteranlegg, hvor hele 80 prosent av disse fortsatt benytter SF6 som isolasjonsmedium.

Han forklarer at hvert bryteranlegg inneholder rundt 4 kilo SF6-gass. Det betyr at det i Norge årlig installeres anlegg med totalt 9,6 tonn SF6-gass, som representerer omtrent 225 600 000 kilo CO2-ekvivalenter av klimagassutslipp per år når det gjelder dens potensiale til å forårsake global oppvarming over en 100-års periode.

– Det tilsvarer formidable 6,25 millioner flyreiser tur-retur Oslo og Bergen, basert på et estimat for CO2-utslipp per passasjerkilometer! Nå er det langt ifra slik at all gass lekker ut fra samtlige anlegg – men lekkasjer forekommer, advarer Helsingeng.

Økt bevissthet og nye reguleringer

Endringer er derimot på vei. Norge har innført en særnorsk avgift på SF6, noe som har økt kostnadene for denne typen bryteranlegg. EU vedtok også så sent som i våres et forbud mot nysalg av SF6-fylte anlegg fra 2026.

– To meget positive nyheter for miljøet og for fotavtrykket til norsk kraftdistribusjon, sier Helsingeng.

Mens mange norske nettselskaper fortsatt benytter anlegg fylt med SF6, mener Helsingeng at vi må se til Sverige for inspirasjon.

– I Sverige har ikke nettselskapene brukt SF6-fylte bryteranlegg de siste 20 årene, sier han, samtidig som han understreker at flere norske selskaper allerede har tatt ansvar ved å velge alternative løsninger.

– Selskapsstyrer som mener alvor med bærekraft og miljø, velger bort SF6-fylte bryteranlegg i sine installasjoner, legger han til.

Utfasingen av SF6 i eksisterende anlegg vil ta tid, da anleggene har en levetid på opptil 40 år. Nå oppfordrer Helsingeng norske nettselskaper og deres eiere til å ta grep, og stiller seg spørsmålene hvorfor fortsetter vi å benytte SF6-fylte bryteranlegg når vi vet hvor skadelig denne gassen er? Når avgiften har gjort dem dyrere, nettselskapene vet at det finnes alternativer og forbudene ruller inn?

– Nå er det på tide at norske nettselskaper ligger i forkant og velger grønn distribusjon av den grønne kraften de leverer til kundene. Det er bærekraft i praksis.