Lavenergi klave for virtuelle gjerder

Det finnes flere som lager løsninger for virtuelle gjerder, men Monil mener de har noe unikt å tilføre. – Vi mente det er mulig å gjøre det enklere å ha beitedyr, så da startet vi med et team som er sterke på å bygge kompakt og avansert elektronikk – og som ikke minst er pålitelig, sier Torstein Nesse, CEO i Monil. Han har blant annet bakgrunn fra Energy Micro/Silicon Labs. Dagens løsning er for øvrig for storfe, men det er planer om en småfeversjon til neste år.

Drevet av solceller

Da kommer vi innpå noe av det unike. Siden de bruker elektronikk og programvare som skal bruke minst mulig strøm, er klaven utstyrt med et lite solcellepanel på toppen. –En slik løsning sikrer ikke bare tilgang til sollys; GPS- og nettkomponenter ligger også her for bedre dekning, forklarer Geir Morten Mellem, CTO og elektronikkansvarlig. For å holde klaven i rett stilling er den forsynt med lodd som er litt tyngre enn selve elektronikkenheten. Og selv om kua gjør ting som fører til at klaven snur seg, vil den rette seg opp av seg selv. Kommunikasjonen skjer via lavenergi LTE.

Tilpasset beitesesong

Solcellene skal klare å forsyne klaven med strøm en full beitesesong. – Vi sier at ved normale forhold skal batteriet vare hele den norske beitesesongen. Det følger med en lader for sikkerhetsskyld, men den er i hovedsak tenkt som vedlikeholdslader i løpet av vinteren, forklarer Mellem.

Ikke bare gjerde

Løsningen har en mer kontinuerlig drift og har algoritmer som sjekker hele tiden, for eksempel hvordan dyret oppfører seg. Dermed får brukeren også informasjon om kuas helsetilstand. Sjekken skjer med intervaller som er avstemt med strømforbruket. – Vi har alle fagområder i huset, noe som er svært viktig for videre utvikling, sier Nesse.

Han legger til at det aller viktigste er god ytelse og pålitelighet, som igjen er et resultat av best mulig design. – Antennen er også veldig viktig for ytelse og energiforbruk, sier han.

App

Etter at produktet er på plass – som også innebærer trening og opplæring for dyret – leverer de en skytjeneste sammen med en app. Med appen kan man blant annet se hvor dyrene er til enhver tid (så lenge det er dekning), sette opp eller flytte gjerder og få varsler dersom dyr rømmer.

Enklere

– Vår motivasjon er at det er mulig å gjøre det enklere å ha beitedyr. Det innebærer frigjøring av tid for bonden, bedre oversikt over dyra og enklere innsanking om høsten. I tillegg får man utnyttet beiteområdene bedre, avslutter Nesse.

Fordelene med virtuelle gjerder

Hvert år blir over 2 millioner sau og lam, 254 000 storfe, 58 000 geiter og 9 000 hester satt på utmarksbeite i Norge om sommeren. Det er mange dyr som skal på sommerferie. Utmarksbeite frigjør dermed ressurser og tid til bonden.

Ved ettersyn og sanking kan man derimot fort finne ut at man gjerne skulle ha hatt litt mer kontroll over dyrene. Begrensninger av tradisjonelle gjerder gjør at dyr kan havne på andre siden av fjellet eller komme inn i et hyttefelt der de kanskje ikke er så særlig velkomne. Med funksjoner som fjernstyring, integrasjon med smart teknologi og tilpasset adgangskontroll, er digitale gjerder en ny æra innen teknologi. Digitale gjerder har en sterk evne til å tilpasse seg moderne utfordringer der konvensjonelle gjerde-konsepter ikke strekker til. Digitale gjerder, også kjent som virtuelle eller smarte gjerder, er nemlig bedre på tre hovedområder: Bedre for bonden, for dyrene og for miljøet.

Kilde: Leah Plotz/monil.com