Vinner frem med autonom traktor

«Traktorene» fra Autoagri er utviklet fra bunnen av som autonome, elektriske redskapsbærere med mange fordeler som lav vekt, redusert tidsforbruk, høy manøvrerbarhet og lave utslipp.

Tok utfordringen

Det var i 2019 at gründerne, med utgangspunkt i utviklingsbedrifter og elektromekanisk virksomhet i området, tok imot utfordringen fra en lokal næringshage om å bruke sin kompetanse mot landbruket. – Vi snakket blant annet med en landbruks-

entreprenør som mente bøndene ofte kjøper for store traktorer, og bruker for mye tid i førersetet, forklarer en av gründerne, Jostein Sandvik.

Traktorenes voksesyke

Gjennom årene har gjerne trenden gått mot stadig større traktorer for å kunne gjøre ulike oppgaver mer effektivt. Men disse er tunge, og vanskelige å elektrifisere. – Vi ønsket å gjøre noe med totalvekten, og utvikle lette maskiner som er i stand til å bære tungt utstyr, forklarer Sandvik.

Lav vekt

Løsningen ble en maskin som i stedet for å bære redskapen bakerst, bærer den innenfor kjøretøyets hjørner. Foruten å gi bedre kontroll over redskapen, gjør denne løsningen det mulig å bære 2 tonn utstyr med en maskin på bare 2,5 tonn. Den er også kompatibel med tradisjonell traktorredskap.

Robust og fleksibel

– Vi har fokusert på å ivareta robustheten og kraften fra tradisjonelle traktorer, sier Sandvik. – Siden redskapen sitter under maskinen, har vi utstyrt den med 4-hjulsstyring, slik at den kan kjøre sideveis inn for å feste redskapen. Slik har vi f.eks. kunnet kjøre den med en 12 meter bred sprøyte, forteller han.

Nybrottsarbeid

Støttet av GPS, lidar og andre sensorer kan det selvkjørende kjøretøyet arbeide både dag og natt. På grunn av effektiv drivlinje, lav vekt og optimal driftshastighet, reduseres driftskostnadene betydelig, ifølge Autoagri. Men den autonome traktoren har krevd mye nybrottsarbeid. Omkring 2000 deler er designet fra scratch. Selv om det er brukt mye standardkomponenter innen elektronikk, inneholder løsningen også egenutviklet maskinvare, f.eks. i fjernstyringen.

Autonom drift

– Traktoren kan fjernstyres manuelt, eller man kan legge inn kjørerute for autonom drift, forklarer Sandvik, som opplyser at enheten drives av to industri-PCer med ulike oppgaver, slik som kverning av sensordata, PLS-basert maskinstyring osv. Styreprogrammet har Codesys i bunn, mens det meste av programmering er gjort i C++. Alle systemer er «naturligvis» redundante. Til sammen 9 elektromotorer skal samordnes for traktorens bevegelser.

Startet på scratch

Sandvik peker på at det skjer mye på traktorfronten i verden, med en stadig mer differensiert kjøretøypark. Foruten rene autonome kjøretøy, legger også tradisjonelle traktorprodusenter noen autonome funksjoner i sine produkter. Autoagris styrke er imidlertid at de har utviklet en helt ny, komplett løsning fra bunnen av. – Det som kjennetegner oss, er kombinasjonen av lav vekt, autonomi og elektrisk fremdrift, fremholder Sandvik. Han står selv bak den spesielle utformingen av traktoren, som har tatt utgangspunkt i funksjon, ikke tradisjon.

Helelektrisk

Den autonome traktoren kommer i to varianter; som helelektrisk (64 kWt) eller – av praktiske årsaker – med en kombinasjon av dieselgenerator og en mindre batteripakke. Fremdriftssystemet er i begge tilfeller elektrisk, i likhet med uttak for redskap. På lang sikt er imidlertid helelektrisk veien å gå, mener man.

Frigjør ressurser

Til å begynne med ser selskapet mest til frukt- og grønnsakproduksjon. Det er markeder som er egnet med hensyn til energiforbruk, og som har utfordringer med tilgang til sesongarbeidskraft. – Bøndene har nok av ting å bruke tiden på, og en autonom løsning kan frigjøre mye tid og ressurser ellers, sier Sandvik. – «Alle» tror fremtiden er autonom innen jordbruk, spesielt innen frukt og grønnsaker. Innen korn og gress er det en litt mer avventende holdning, mener han.

Rask utvikling

Siden oppstarten i 2019 har det gått relativt radig å ta frem den nye løsningen. Allerede i mai 2021 var den første maskinen oppe og gå, og gjennomgikk omfattende testing året etter. Det første kommersielle salget skjedde i 2023. I fjor ble den nominert til den internasjonale prisen «Tractor of the year 2025» i den nye kategorien for førerløse traktorer.

Nye forskrifter

Det siste året har bedriften arbeidet med regelverk for å kunne kjøre i åpne områder. – Vi har jo tidligere jobbet med industriprodukter, men innendørs og i industrielle omgivelser. Dette er jo også en CE-merket maskin som man i utgangspunktet må ha opplæring på, men det kommer en rekke faktorer og begrensninger i tillegg når den skal operere fritt ute, påpeker Sandvik. I fjor kom det nye forskrifter for denne typen maskiner.

Nødstopp

– Tidligere har vi levert traktor med trådløs nødstopp, men man ønsker jo ikke å måtte følge med den hele tiden, sier han. Selv om maksfarten «bare» er 12 km/t må man ha solid ryggdekning for å slippe den løs, i form av sensor- og sikkerhetssystemer. Til nå har man brukt en lidar til å oppdage hindringer foran, men kan nå levere et nytt system for 360 grader lidardekning i henhold til regelverk og relevante standarder.

Oppdager hindringer

Hvis traktoren oppdager en hindring, vil den først sakke farten. Om nødvendig vil den stoppe helt, og sende et varsel til brukeren. I tillegg omfatter systemet oppsett av et 2-trinns gps-gjerde. Enheten er også i stand til å detektere kjørespor, og melde om eventuelle avvik.

Klar for markedet

Nå går selskapet ifølge Sandvik over i en markedsintroduksjonsfase, der erfaringer fra pilotprosjekter og finjustering av løsningen skal omsettes i salg. Flere markedsføringsressurser skal på plass. – Vi må ha ambisjoner om eksport. Det norske markedet er interessant, men for lite – i tillegg til at teigene ofte er spredt, og man må ha transport langs vei.

– Samtidig ser vi at lønnskostnader motiverer flere bønder til å satse nytt. Og det er viktig å ha et visst hjemmemarked. Derfor håper vi myndighetene skal se at autonome løsninger kan være en mulighet til å styrke norsk jordbruk. Det koster tross alt endel å anskaffe en slik maskin, men det finnes per i dag ingen offentlige incentiver for å ta i bruk denne teknologien, påpeker han.