RadiOnette-bygget i Sandvika - Elektronikknett
Foto. Radionette bygget IMG_0288
RadiOnette-bygget, slik det stod ferdig i 1968. Foto fra Fredrik C. Hildisch' private samling.

RadiOnette-bygget i Sandvika

Historisk tilbakeblikk: Hvordan fordums radioprodusent RadiOnettes fabrikkbygg – i dag en del av Sandvika Storsenter – havnet i nettopp Sandvika.

Etter innflyttingen til Sandvika i 1968, kan historien fortelles 53 år etter. 24-årige Jan Wessel grunnla Radionette og lanserte samtidig Europas første radiomottaker for lysnettdrift, Radionette R3, den 27. september 1927. Siden har bedriften vært i leide lokaler rundt omkring i Oslo sentrum. Wessel ønsket nemlig å bruke de økonomiske midlene til produksjon av apparatene, ikke til investering i eget bygg.

Leide lokale, nordøst i Oslo

På slutten av 1957 flyttet Radionette til adressen Trondheimsveien 100 til nybygget med inngang Dælenenggaten 4, v/ Carl Berners plass, eid av Drosjenæringen. Litt senere til lokaler på Sinsen, og i 1966 også til Hasleveien – Phonoavdeling og lager på 1600 m2. Men fortsatt holdt deleavdelingen til i Møllergaten 12, da i to etasjer. Samtlige i leide lokaler. Alle stedene hadde det som kan kalles nokså korte utleieperioder. Kommunal dispensasjon ble gitt for bruk til næring av garasjeanlegget på Sinsen. Det var gode offentlige kommunikasjonsmidler, buss og trikk. Tog – Grefsen-stasjon – for pendlere fra Hadeland.

Garasjeanlegg på Sinsen

Det største leide lokalet på Sinsen het «AS Sinsengarasjene». En stor og lang hall med søyler, men med nokså lav takhøyde. Det ligger i navnet at det var bygget som et garasjeanlegg, og da til boligene i nærheten. Stor kjøreport som det er i et garasjeanlegg, godt egnet den gang. På den tiden, og etter krigen, var det stor mangel på lokaler til næringslivet i Oslo. Bedriftene tok det man fikk! Produksjonen av sort/hvitt fjernsyn sto for døren og Radionette trengte sårt lokaler også for denne utvidelsen.

Radionettes datterselskap A/S RadioVisjon i Sandakerveien 72, leide først lokalene der. En del år senere kjøpte RadioVisjon bygget av eierne, et sveise- og mekanisk verksted, som hadde sin virksomhet i 1. etasje. RadioVisjon fikk bygget på en full etasje på toppen av dette bygget. Bedriften flyttet i 1971 til Radionette-bygget i Sandvika etter å ha solgt Sandakerveien 72 til bilfirmaet Kolberg & Caspary.

Ny flytting

Radionette hadde ikke noe valg. De viktigste lokalene var leid på 10-års kontrakt og gårdeierne ville ha lokalene tilbake. Lenger dispensasjon til næring ville heller ikke bli forlenget for Sinsen-garasjen. Kontaktet Oslo kommune om tomt. Fikk tilbud om tomt, øst i Oslo, som på grunn av tomtens beskaffenhet ikke var akseptabel.

Sandvika

Jan Wessel bodde på Strand i Bærum. Da ble hans naturlige ønske å få bedriften og med tomtekjøp i Bærum. Radio- og fjernsynsproduksjon er ikke en forurensende industri eller med støy. Denne industrien passet godt inn i Bærum. Planleggingen av den nye fabrikken startet allerede i 1963. Før dette måtte bedriften vente i mange år før motorveien ved tomten på Kjørbo og Sandvika skulle bli endelig bestemt av myndighetene. Tomten på Kjørbo solgt til Radionette. Omfattende grunnarbeid ble igangsatt. Arkitekt Guttorm Bruskeland (1911-1994) ble engasjert. Entreprenør Thor Furuholmen AS begynte sin hovedentreprise 1. februar 1967.

Bioligmangel

Boliger i Bærum var mangelvare som ellers i Oslo. I 1966 gikk Radionette inn som aksjonær i Bærumsbedriftenes Boligselskap A/S. Det ga en god åpning til å skaffe boliger til de ansatte som ønsket å flytte fra Oslo til Bærum. Flere ansatte bodde nord og øst i Oslo, og ville få lang reisevei. Selv flyttet jeg med min familie fra Oslo til Bærum etter å ha kjørt et snaut år fra Oslo. Boligen kom gjennom Bærumsbedriftenes Boligselskap.

2. halvår 1968 startet innflytting til Sandvika. Den 30. september 1969 var den offisielle innvielsen med inviterte gjester.

Finansiering

I oktober 1968 fikk Radionette Finansdepartementet og Norges bank til å legge ut partialoblikasjonslån. Lånet var på 18 millioner og skulle nedbetales over 17 år med 5 ¾ prosent rente. Ble fulltegnet. Livsforsikringsselskap ga også lån.

Tomten var på ca. 35 mål delvis med strandlinje mot Oslofjorden. Siden byggeprisen skulle holde seg innenfor 36 millioner, ble bygget mot nord redusert med ti meter. Nybygget er på ca. 16 000 m2 og er bygget i betong og isolerglass. Teppelagt gulv, 2000 m2, i trapper og i kontorlandskapet og laboratoriene. Teppene var gummibelagte, gode mot støy og fine å gå på. Fullt klimaanlegg for oppvarming, nedkjøling og befuktning. Garderobene hadde oppvarmede gulv. En-hånds-kraner var første gang vi så. Kantine på over 1000 m2 med podium for opptreden og underholdning, nydelig og elegant marmorgulv fra China. Produksjonshallen i øverste etasje ble helt søylefri med 40 meter spenn med 12 meter høyde på midten av det buede taket.

På taket sørget Wessel for at det ble malt Radionette med store bokstaver. En flott reklameplass som var godt synlig fra flyene som landet på Fornebu.

Planla høybygg

Planen var i tillegg til lavblokken et høybygg på 14 etasjer, ble ikke gjennomført. Det ble fundamentert for senere utvidelser både for 14 etasjers høyblokk og for utvidelse av lavblokken. Disse prosjektene ble aldri gjennomført hverken av Jan Wessel eller senere etter fusjonen med Tandbergs Radiofabrikk i 1972.

Noen år etter konkursen til Tandberg, julen 1978, ble et hotell bygd, hvor høyblokken skulle ha stått. (I dag Thon Hotel Oslofjord). I flere år har Radionette-bygget vært brukt som en del av kjøpesenter Sandvika Stormarked, eid av Olav Thon.