Jakter toppforsker til batterisatsing - Elektronikknett
Universitetet i Agder2
Sørlandet kalles ofte «Batterikysten» på grunn av all aktiviteten rundt batteriteknologi i landsdelen. Nå vil Universitetet i Agder øke kompetansen ytterligere.

Jakter toppforsker til batterisatsing

Universitetet i Agder vil bruke 68 millioner kroner i samarbeid med næringslivet for å bygge opp batterikompetanse innen forskning, utdanning og samskaping.

Overgangen fra fossil energi til elektriske batterier i kjøretøy, båter og fly er en del av løsningen på verdens klimautfordringer. Likevel produseres mange av disse batteriene i dag med kullkraft i Kina. Kappløpet i den globale satsingen på miljøvennlig batteriteknologi har allerede startet.

Nå starter Universitetet i Agder (UiA) et femårig prosjekt sammen med næringslivet for å bygge opp fagmiljøet innen batteriteknologi. Målet er å bli et av de ledende kunnskapsmiljøene i Norge, og at Sørlandet vil leve opp til det nye tilnavnet «batterikysten».

Jorunn Gislefoss UiA Jorunn Gislefoss.

– Når Agder-regionen satser så sterkt, er det naturlig at universitetet er med. Dette prosjektet handler om å samarbeide med næringslivet om å bygge opp kompetansen vår. Dette vil vi alle tjene på, sier Jorunn Gislefoss, direktør for Fakultet for teknologi og realfag på UiA.

I Arendal, få mil unna UiA, planlegger teknologibedriften Morrow en batterifabrikk med rundt 2000 arbeidsplasser som kan produsere 700.000 batterier i året.

Sammen med Equinor, Elkem og Glencore Nikkelverk skal Morrow finansiere kompetanseoppbyggingen med 7,5 millioner kroner. I tillegg kommer 15 millioner kroner fra Sørlandets kompetansefond og Aust-Agder utviklings- og kompetansefond. Resten av budsjettet på 68 millioner kroner dekkes av UiA.

Bred erfaring
Planen er å ansette fire professorer, opprette tre forskerstillinger, og utlyse seks ph.d.-stillinger. Minst én av professorstillingene er delt opp i fem deltidsstillinger fra næringslivet, og de seks ph.d.-stillingene vil fordobles gjennom eksternt finansierte prosjekter.

Universitetet går bredt ut for å rekruttere professoren som skal lede prosjektet. I rekrutteringen vil erfaring fra industrien samt evne til samarbeid og nettverksbygging være like så viktig som akademisk og pedagogisk kompetanse.

Energisk på batterifeltet
UiA satser sterkt på å finne nye tverrfaglige løsninger for det grønne skiftet. Universitetet er allerede involvert i flere batterirelaterte prosjekter i samarbeid med industrien, og har flere forskningsaktiviteter på området. 
UiA-forskere jobber blant annet med automatisk demontering av brukte batterier, bærekraftige forretningsmodeller for gjenbruk, og EU-politikk for batteriproduksjon.

Tidligere i år fikk universitetet også 5 millioner kroner av Det regionale forskningsfondet i Agder for forskning på batterigjenvinning.

Universitetet har sterke fagmiljøer på mekatronikk, kunstig intelligens, fornybar energi og materialteknologi. De vil alle bidra inn i den forsterkede satsingen på batterier.

Fremst i Norge
– Vi har mange ildsjeler, og vi er allerede sterke på batteriområdet. Dette prosjektet er nødvendig for å ta det neste skrittet og kunne konkurrere med resten av verden, sier Michael Rygaard Hansen, dekan på Fakultet for teknologi og realfag på UiA.

Han trekker spesielt frem automatisering og robotstyring som områder hvor universitetet er langt fremme.

– Når et batteri ikke lenger er godt nok til å brukes i en bil, har det fortsatt mange bruksområder. Ved å demontere og gjenbruke det åpner vi opp for en sirkulær økonomi. Og på mekatronikk, robotikk og automasjon, der er UiA nummer én i Norge, sier han.
Målet er å videreutvikle UiAs sterke områder på feltet, og samarbeide med eksisterende norske fagmiljøer for å supplere kunnskapen.

Viktig for bedriftene 
Fakultetsdirektør Gislefoss sier det var Eyde-klyngen som utfordret universitetet på å komme utviklingen i møte. Teknologileder i Eyde, Lars Petter Maltby, sier han er veldig tilfreds med at UiA har tatt utfordringen med å bygge opp relevant kompetanse for den kommende batteriindustrien.

– Eyde-klyngen har utfordret bedriftene på behovet for relevant teknologi og kunnskap innen batteriverdikjeden. At UiA nå kan bygge opp dette i form av økt kompetanse og fremtidige studietilbud er svært viktig både for Morrow, Elkem, Equinor og Glencore, sier han i en pressemelding torsdag.

Kommentarer