Alt kan returneres

Allerede kan du ha lagt merke til returautomater for bæreposer, som GRIN har etablert i samarbeid med bl.a. Bymiljøetaten i Oslo, Fretex og andre virksomheter, inkludert Forskningsparken i Oslo, der de holder til i inkubatoren StartUpLab.

Verden i endring
Men selskapet har ambisjoner langt utover panteposer. – Vi ser på retur av en mengde andre produkter enn de vi tradisjonelt panter i Norge.  Faktisk foregår det mye mer på dette i utlandet. Både i EU, USA og Asia er det flere lovendringer på gang, som vil sette krav til gjenvinning av produkter. Det kan bli forbud mot engangsprodukter, med mindre det finnes returordninger. Og her er det vi kommer inn, forteller daglig leder Lars Martin Berglund.

På Hardwarelaben
Når Elektronikk møter GRIN på Hardwarelaben i Forskningsparken i Oslo, har de akkurat rukket å pakke ned en returautomat for retur av medisinsk utstyr som skal testes i Danmark. – Som teknologibedrift må vi være forberedt på å tilby tjenester utenfor Norge. Og i dette tilfellet er det også utenfor Norge vi finner vilje til satsing, sier Berglund.

Medisinsk utstyr
Uttestingen det er snakk om gjelder retur av brukte insulinpenner for den store danske legemiddelprodusenten Novo Nordisk. Selskapet har som mål å utvikle en sirkulær økonomi, og ønsker å gjenbruke mest mulig av sine produkter. For eksempel skal insulinpennene kunne leveres tilbake, og identifiseres når en bruker legger den i automaten. Når innleveringen er godkjent, kan brukeren velge mellom å gi en donasjon til et veldedig formål, eller spare bonuspoeng.

Kan bli ledende
– Returautomaten kommuniserer via 4G med en backend-tjeneste som vi også har utviklet, og som muliggjør ulike former for sporing, logistikk og «digital pant», forklarer Berglund.  I dette markedet er det viktig at produktene er robuste, men enkle å bruke og kople opp mot bedriften som driver den. – Vi har allerede løsninger som kan gjøre oss ledende, sier Berglund, som mener bedriften har «et godt marked» foran seg.

Kostnad
– Nå går vi inn i «gjenbruksalderen»! I tillegg til selve gjenbruken, kan disse løsningene gi fantastisk lærdom ved å følge produktene gjennom hele livssyklusen, poengterer han. En åpenbar utfordring er kostnaden. En RFID-tag koster typisk 30-80 øre, i tillegg til merkostnaden for produksjon og returordning. Det kan være i overkant for mange typer emballasje, for eksempel.

Ser på maskinsyn
– Imidlertid har vi erfart at teknologiene vi trenger for å gjøre produktidentifisering på annen måte, med maskinsyn og maskinlæring, finnes og kan tas i bruk. Dette kan vi også implementere uten å endre konseptet, fremholder Berglund. Nå skal GRIN i gang med å utvikle en ny versjon basert på nettopp maskinsyn, for å identifisere returprodukter slik som medisinsk utstyr. Med seg i dette arbeidet har de bl.a. Sintef. Her er det også meningen å utvikle applikasjonsgrensesnitt (API) for tilkopling til andre systemer.

Flere sensorer
I den tidlige fasen har selskapet naturlig nok basert seg på hyllevare, og de første prototypene av returautomatene er laget på et Raspberry Pi-kort. – Vi har jobbet mye med å være bevisst på hva vi bruker ulike sensorer til, og hva som er mulig. Målet er å lage et system som kan brukes med ulike sensorer, eller kombinasjoner av dem, understreker Berglund. Skreddersydd elektronikk blir designet når produktet nærmer seg serieproduksjon.

Uvurderlig miljø
Han fremhever de gode kontaktene i StartUpLab-miljøet som uvurderlige. For eksempel når det gjelder bruk av sensorer. – Det er et lite miljø, og det er lett å finne frem til fageksperter. Dem er det mange av. I tillegg har vi mange erfarne gründere rundt oss, med tilgang til store nettverk. Få steder i Norge har like stort mangfold. Det bidrar til å kutte ned time-to-market!

Helsemarkedet
Blant mange potensielle returmarkeder fokuserer GRIN i første rekke på helse. Idéen er at det skal bli enkelt å levere retur foran apoteket, fremfor «på bakrommet». Og det er ikke bare insulinpenner som bør leveres tilbake. Ifølge Berglund ender 80 prosent av brukt medisinsk utstyr i verden på fyllplasser. Med både plast, verdifulle materialer og ugreie stoffer som absolutt ikke burde flyte fritt i naturen.

Gjenbruk = profitt
I neste omgang ser man for seg markeder som dagligvarebransjen og serveringssteder, der det brukes mye engangsbestikk og -emballasje. Klær, batterier og mobiler kan være andre problemprodukter. – Det blir en stor utfordring for bedrifter i fremtiden hvis/når det kommer krav om at produsenten må ta imot like mye som han selger. Men det betyr også muligheter. Gjenbruk kan også bety profitt og bærekraft, poengterer Berglund.

Investerer
Ifølge Berglund har GRIN et godt forsprang i markedet, som de akter å utnytte. De har allerede fått støtte fra Innovasjon Norge til kommersialiseringsfase 1, og jobber med å få inn eksterne investorer. I tiden som kommer skal bedriften investere i folk og produksjonsledd.

Returstasjon for medisinsk utstyr

GRIN har utviklet verdens første fysiske og digitale returplattform for medisinsk utstyr.

Basert på sin teknologi for gjenkjenning av returprodukter og skyløsning for registrering og «digital pant», har GRIN laget en prototyp for retur av medisinsk utstyr, som nå skal testes ut av legemiddelprodusenten Novo Nordisk.

Selve returstasjonen er en enkel matingsløsning for innlevering av brukte insulinpenner, og en berøringsskjerm som gir brukeren informasjon om hva som kan leveres, og hvorfor. Bruker og produkt registreres, og man kan velge å bruke panten f.eks. til et veldedig formål, eller motta bonuspoeng.

Automaten kommuniserer via mobilnettet med en kundeløsning i skyen.

Novo Nordisk har allerede et dekomponeringssystem som skiller ut gjenbrukbare deler fra de medisinske produktene.