SAMS-deltaker ASKO utvikler autonome sjødroner som skal frakte gods mellom havnene i Moss og Horten. Videre er planen å transportere fra varelager til varelager med elektrisk drevne trailere. Illustrasjon: ASKO/Naval Dynamics

Samler transportindustrien – autonomt

Næringsklyngen SAMS Norway fokuserer på utvikling av systemer for autonome transport- og mobilitetsløsninger. Visjonen og potensialet er en industri verdt 100 milliarder kroner.

Publisert Sist oppdatert

Denne artikkelen er 2 år eller eldre

SAMS Norway, som forøvrig står for «Sustainable Autonomous Mobility System», ble etablert i 2018, fra utgangspunktet i klyngen Electric Mobility Norway. Denne klyngen hadde fokus på mulighetene knyttet til markedet for elektrisk mobilitet. – Flere av de sentrale aktørene ønsket å videreføre dette arbeidet men med autonomi som fokus og det ble da naturlig å etablere en ny klynge, forklarer Torun Degnes, daglig leder i SAMS Norway.

 

Torun Degnes, daglig leder i SAMS Norway, mener vi både har teknologi og kompetanse i Norge til å bygge storindustri innen Autonomi. Det handler om vilje og evne til å se mulighetene, mener hun. – SAMS er en næringsklynge som kan bidra til å løfte blikket og samarbeide smartere.

Stor interesse
– Ledende aktører som jobber på kompetanse- og teknologisiden viste stor interesse for å utvikle bærekraftige autonome mobilitetsløsninger. Dette partnerskapet er nå utvidet i flere retninger og er fortsatt i sterk utvikling. Vi knytter sammen hele transportfeltet for å utvikle sømløse grønne transportkjeder på tvers. Og det er jo det kundene vil ha, sier Degnes.

Sterke på systemer
Klyngens fokus er på systemsiden av mobilitet og jobber bredt med dette. – Norske leverandører står sterkt når det gjelder utvikling og integrasjon av systemer. Mange års erfaring fra utvikling av autonome systemer, kontrollsystemer og styringssystemer anvendes nå på nye områder hvor det er store vekstmuligheter.  – Vi satser på spydspissene vi faktisk har i Norge på dette området.

Blir forretning
– Vi er veldig stolte av partnerne og hva de får til. Spesielt morsomt er det med Yeti Snow Technology AS, ikke minst fordi det faktisk ble kontrakt. Det viser at det blir forretning av det – og at vi ikke bare leker med teknologi. Dette startet som et studentprosjekt og er et godt eksempel på et samarbeid fra universitet til marked, sier Degnes. Det er også mange prosjekter rundt autonome byferger i Norge. Vi ønsker ikke at det kun skal bli mange små enkeltstående piloter, men noe man i felleskap kan utvikle til internasjonale leveranser og omsette til næringsutvikling, slår hun fast.

 

Førerløse snøryddere fra Yeti Snow Technology AS er et godt eksempel på at et studentprosjekt kan bli til industri og faktiske kontrakter.

Sterk deltakelse
– I Norge er det et tungt og godt miljø innen maritim og autonome skip. Vi har en stor norsk andel i Autoship-prosjektet under Horizon2020 – blant 11 europeiske deltakere kommer seks fra Norge. Dette bare viser hvor tungt kompetansemiljøet er her. Når vi ser hvor sterkt de satser på dette området i Kina og Sør-Korea, er det viktig å få tilført nok kapital til innovasjon og kunnskapsbygging til våre partnere slik at vi ikke mister vår sterke posisjon, sier hun.

Godt samarbeid
– Vi og våre partnere har også gode samarbeid med myndighetene slik at vi blant annet får tilgang til steder å teste autonome løsninger innenfor alle transportformer. Dette samarbeidet er svært viktig for næringslivet. Hun legger til at klyngeutvikling og samarbeid har en god tradisjon i Norge. – Jeg mener at skal vi skape en betydelig eksportnæring er det viktig å bygge sterke landslag. Dessuten bør vi bygge ned regionsfokuset som vi fortsatt opplever, siden vi tross alt er en liten industrinasjon.

Sjødroner
En annen aktør hun gjerne trekker fram er ASKO. – Det de arbeider med er spennende. De satser tungt på miljøaspektet ved sin virksomhet og ønsker å bygge autonome sjødroner for transport mellom Moss Havn og Horten Havn – som begge er klare for å ta i mot disse farkostene. Men de begrenser seg ikke til dette, de arbeider med hele flyten fra varelager til varelager og det vil også omfatte elektriske lastebiler med tilhørende infrastruktur, forklarer Degnes.

Inspirerende
Dessuten er det inspirerende med ASKO siden de genuint ønsker at det skal gi positive ringvirkninger for andre næringer. Som en svært aktiv partner i SAMS Norway tenker de ikke bare på seg selv men involverer øvrige partnere aktivt i sine prosjekter – i dag teller klyngen 35 partnere som jobber aktivt sammen for også å kunne lykkes på hver sin kant.

To tanker i hodet
På spørsmål om hva som blir viktig fremover, svarer Degnes: – Autonome mobilitetssystemer kan gi oss store positive samfunnseffekter og en betydelig norsk næringsutvikling. Utvikling i et umodent marked krever at vi jobber både med kunde og leverandørsiden parallelt. SAMS-klynga er til for bedriftene og vår jobb er å bidra til at de lykkes med å utvikle, teste og levere løsninger som markedet kan ta i bruk. Derfor er det veldig viktig å lytte til hva slags behov samfunnet og markedet har, mener hun. Eller sagt med andre ord, ha to tanker i hodet samtidig.

Hva slags industri skal vi ha?
– Det som blir viktig nå fremover er hvilke politiske føringer vi får. Oljen vil ta slutt, enten det er på den ene eller andre måten, så hva slags industri og næringsutvikling vil vi ha? Hvor stor del av verdikjeden skal vi bygge opp i Norge og hvem skal være med og legge premissene for de løsningene du og jeg skal leve med i hverdagene våre fremover? Bare se på norsk helseteknologi, de har i løpet av et drøyt tiår klart å bygge opp en ny stor sunn industri. – Vi er et lite land som krever stor omstilling, og derfor håper jeg at vi får mulighet til å bygge ny industri.

Finne vekstområder
– Vi må finne ut hva som kan skape vekst, fortsetter hun: – Det er her autonomi kommer sterkt inn, og det er sannsynlig at vi i Norge kan ta en betydelig del av dette enorme markedet som utvikles internasjonalt. Vi skal ikke bygge tradisjonelle biler, men autonomi består av en tung teknologikjerne av integrerte komponenter, funksjoner og systemer. Løsningene skal fungere i samspill med omgivelsene våre og benyttes i utvikling av attraktive tjenester til samfunnet.  Dette krever at vi ser dette helhetlig som de komplekse systemer det er, og her har vi mye kunnskap og kompetanse. Jeg er overbevist om at muligheten er der og som vi kan ta, men det må legges til rette for dette på mange nivåer, også i politikken. Vi må også ha et hjemmemarked for disse løsningene for å stå sterkere når vi går internasjonalt. Derfor må tempoet holdes oppe, gjennom faktorer som riktig utdanning, virkemidler som kan bidra til vekst, støtte til startups, tilgang på investorer, etc., slår hun fast.

Må kunne tenke nasjonalt – og internasjonalt samtidig
En av utfordringene i dag er at det overfor forskningsmiljøene ikke premieres å samarbeide nasjonalt, kun internasjonalt. – Dermed kan vi risikere at det glipper på viktige kunnskapsområder. For SAMS er det viktig at vi tar denne rollen – med rådgiving og påvirkning. Gjennom klyngens samarbeid ønsker vi å bidra til en felles koordinert plan for hvordan Norge kan sikre en viktig verdiskaping og sterk internasjonal posisjon også fremover.  – Dessuten må Europa samarbeide mer for å sikre en europeisk industriframtid.

Må løfte de små
En annen kjernesak for Degnes er at de små- og mellomstore bedriftene (SMB) trenger å utfordres på sine vekstambisjoner. – De bør ønske å bygge noe større. Derfor mener jeg at SMB’ene er en viktig gruppe for oss å støtte, gjennom økt vekst vil de ha ressurser til å bruke innen forskning og akademia – for så å stå enda sterke rustet for fremtidig lønnsomhet og vekst. Innovasjon Norge er forøvrig med på at vi trenger flere vekstbedrifter. Det er viktig å være sulten, slår hun fast.

100 milliarder
Og visjonen? – Med potensialet i de norske aktørene og kompetansen som allerede finnes, er dette en 100 milliarder kroner-industri, avslutter hun. Bestemt.

Dette er en utvidet versjon av artikkel publisert i Elektronikk nr 6-2020.

 

Powered by Labrador CMS