Norge er best – på å kaste elektronikkdingser

Julen er rett rundt hjørnet, og nordmenn over hele landet har allerede begynt å handle til sine nærmeste. En av de mest populære julegavene vil være elektronikkdingser, men etter hvert som folk mottar sine nye smarttelefoner, TV-er og datamaskiner, vil «gamle» modeller bidra til det voksende problemet som er e-avfall (elektronisk avfall).

Publisert Sist oppdatert

Denne artikkelen er 2 år eller eldre

Bare i 2019 var det 53,6 millioner tonn (Mt) elektronisk avfall globalt ifølge statistikk fra FN. Dette tilsvarer vekten på 350 cruiseskip på størrelse med Queen Mary two.

Britiske Clearitwaste.co.uk brukte e-avfallsdata fra «Global E-Waste Statistics Partnership» og sammensatte husholdningsdata fra FN og 39 europeiske land, for å beregne hvem som i gjennomsnitt produserer mest e-avfall pr. husholdning hvert år.

Clearitwaste fant at nordmenn er de største synderne i Europa når det gjelder e-avfall, ettersom den gjennomsnittlige mengden som genereres per husholdning er 57 kg årlig. Det er samme vekt som seks mindre skrivere.

Tallenes tale...

Med 2 475 168 millioner private husholdninger i Norge, kan det samlede husholdnings e-avfallet i landet tilsvare 141 084 576 kg - omtrent samme vekt som åtte ubåter.

Storbritannia er på andreplass – britiske husholdninger produserer 55 kg e-avfall per år. Med tanke på at det er 27,8 millioner husholdninger i Storbritannia, kan det kollektive e-avfallet i landet potensielt være 1529.000.000 kg – tilsvarende vekt på 1.174.347 bybiler.

Irske husholdninger produserer i gjennomsnitt 52,4 kg e-avfall hvert år og ligger derfor på tredje plass. Irsk husholdningsavfall kan sammenlignes med vekten på fem voksensykler.

På fjerde plass er Sveits – sveitserne genererer 51,5 kg e-avfall per husstand.

Andre europeiske land hvis husholdninger produserer mer enn 45 kg e-avfall inkluderer Spania (49,4 kg), Nederland (47,5 kg), Kypros (47 kg), Frankrike (46,2 kg) og Luxembourg (45,4 kg), henholdsvis rangert femte, sjette, syvende , åttende og niende.

I den andre enden, på 39. plass, finner vi Moldova. Moldovere kan smykke seg med å generere minst e-avfall i Europa med et gjennomsnitt på 11,6 kg per husstand hvert år. E-avfallsvekten per husholdning i Moldova tilsvarer vekten av ni tomme 1,7 liters vannkokere i plast.

Nordmenn syn på e-avfall
Med tanke på at e-avfall ofte inneholder kjemikalier (f.eks. bly, kvikksølv osv.) Som kan være svært skadelige for miljøet, undersøkte Clearitwaste.co.uk 1 296 nordmenn for å finne deres synspunkter på en rekke spørsmål som gjelder e-avfall. Resultatene er som følger:

  • 22% av nordmenn vet ikke hva «e-avfall» er; 78% gjør det
  • Av de 78% er det bare 29% som virkelig forstår problemene knyttet til for mye e-avfall
  • 81% av nordmenn mener at relevante myndigheter/miljøorganer må bli bedre til å informere publikum om hva e-avfall er og hvordan det kan påvirke miljøet negativt.
  • Interessant nok, bare 34% av nordmenn vet med sikkerhet hvordan de skal avhende gammelt/uønsket elektronisk utstyr

I tillegg konsulterte Clearitwaste.co.uk energispesialister SaveonEnergy.com for deres beste tips om hvordan DU kan redusere e-avfall denne julen:

  1. Selg elektronikk (som er i full stand) online
    Mange vil utvilsomt få nye elektronikkdingser denne julen. I stedet for å kaste eller la det «gamle» utstyret glemmes i skap og skuffer til de ikke lenger fungerer som de skal, bør du vurdere å selge dem online.
  2. Bruk gammel elektronikk på nytt
    Bare fordi du har fått den nyeste versjonen til jul, trenger ikke den gamle enheten din å bli overflødig. Tenk på hvordan du kan bruke den til andre formål - for eksempel hvorfor ikke bruke den gamle smarttelefonen din som GPS, musikkspiller eller universell fjernkontroll. Over tid kan gjenbruk av gammel elektronikk spare deg for formuer og redusere skadelig innvirkning på planeten
  3. Ta miljøbevisste avgjørelser når du gir en gave
    Forhandlertilbud og rabatter i førjulstiden kan være veldig fristende, men spør deg alltid: «Har personen jeg vil gi denne varen virkelig behov for den»? Denne tankeprosessen er spesielt viktig når man vurderer kjøp av elektronikk, fordi den «nye» modellen er kanskje ikke nødvendigvis bedre enn den eksisterende modellen. Det kan se ut og høres bedre ut, men hvis det ikke virkelig forbedrer mottakerens opplevelse med så mye mer, hvorfor kjøpe det?

Så da vet vi det. Og tallen taler vel for seg?

Powered by Labrador CMS