1968: Ærespris til Jan Wessel i Radionette - Elektronikknett
Jan Wessel 1952 med Jubileumsuper 1952. Radionette 25 år. Oppe på radioen står hans første rørradio R2 fra 1926 WEB – Fra Fredrik C Hildis...

1968: Ærespris til Jan Wessel i Radionette

Stor ære for Jan Wessel i Radionette i 1968 – men konkurrenten Vebjørn Tandberg skapte pinlig stemning. Det er velkjent at Tandberg ikke likte Wessel.

26. april 1968 ble Jan Wessel tildelt ærespris på årsmøtet i Norges Teknisk-Naturvitenskapelige Forskningsråd (NTNF) for sin innsats ved etableringen av radiofabrikken Radionette i slutten av 20-årene og for sin pionerinnsats på radioindustriens område.

Teknisk innsats uten teknisk skoleutdannelse

Jan Wessel introduserte den første integrerte nettdrevne radiomottaker (Radionette R3, 27. september 1927) i Europa. Og den senere systematiske oppfølging med introduksjon av nye tekniske resultater på 1930-, 1950- og 1960-tallet.

Jan Wessel hadde ingen vanlig teknisk utdannelse, han var selvlært, fikk sine kunnskaper gjennom arbeid på radiofeltet i en periode med økonomisk depresjon og mismot. Han hadde en urokkelig tro på at det skulle være mulig å etablere en levedyktig norsk radioindustri. På det tidspunkt var den tekniske undervisning dårlig og det tekniske miljøet manglet.

Personlig ledet han bedriftens tekniske virksomhet, utvikling av nye produkter og opplegget av selve produksjonen. Introduksjonen av reiseradioen på det norske markedet (Kurér i 1950) og egenutvikling av televisjonsmottakere. Han brakte sin fabrikk frem til en ledende stilling i Norge.

Ovennevnte var endel av begrunnelsene til æresprisen som formannen i forskningsrådet, direktør Erik Anker, brukte i sin tale ved overrekkelsen av prisen. Direktør Anker sa videre at arbeidsutvalget i NTNF har konstatert at prestasjonen som skal honoreres ikke skal ligge for langt bak i tid. Jan Wessel er fortsatt personlig med på å legge forholdene til rette i sin bedrift på en dynamisk og progressiv måte med nye produkter.

Høstet stort bifall

Prisutdelingen ble hilst med stort bifall og rosende taler hvor mange kjente personer var til stede. Det var 16 kandidater til æresprisen det året.

Jan Wessel hadde med seg to av sine nærmeste medarbeidere i Radionette. Det er fra den ene av disse to jeg har fått skriftlige opplysninger fortalt i denne artikkelen, om begivenhetene i NTNF og senere i Norske Radiofabrikanters Forbund.

Det Jan Wessel antagelig satte mest pris på i sin virksomhet var nok at han fikk Norges Teknisk-Naturvitenskapelige Forskningsråds ærespris.

Men at han fikk denne æresprisen var ikke noe han snakket om i fabrikken. I Radionettes bedriftsavis «Kuréren» er ikke æresprisen nevnt med et eneste ord. Hvorfor? Det kan det ikke gis noe svar på! Kanskje så Wessel det som en helt personlig og privat sak, og private ting holdt han vekk fra bedriften. Det er min antakelse.

Flere forskningsråd

NTNFs ærespris ble årlig utdelt i perioden 1966-92. Jan Wessel var den 3. kandidaten som fikk denne æresprisen.

Den årlige prisen fra NTNF var å regne som en institusjon. Derfor benevnes prisen som «Norges Teknisk-Naturvitenskapelige Forskningsråds ærespris».

Mellom 1946 og 1987 var det fem forskjellige forskningsråd i Norge. Norges Teknisk-Naturvitenskapelige Forskningsråd var det eldste, opprettet i 1946. I 1993 ble de fem slått sammen til ett forskningsråd: Norges Forskningsråd.

Episode i Norske Radiofabrikanters Forbund (Fabrikantforbundet)

Fabrikantforbundet ble dannet i 1934 sammen med et patentkontor som hjalp medlemmene når det gjaldt patenter og patentavgifter.

De to norske selskapene Radionette og Tandbergs Radiofabrikk var med sine eiere sterkt engasjert i Fabrikantforbundet. Andre medlemmer i forbundet var de fleste andre norske radioprodusenter og utenlandske selskaper som hadde radiofabrikker i Norge, for eksempel Philips og Standard Telefon og Kabelfabrikk/ITT.

Følte Vebjørn Tandberg seg forbigått? 

På den tradisjonelle årsmøtemiddagen i Fabrikantforbundet noen måneder senere der både NRKs og Telegrafstyrets toppledelse var til stede, spurte Vebjørn Tandberg hvorledes det kunne ha seg at nettopp Wessel hadde fått denne æresprisen. Det ble stille i forsamlingen, for spørsmålet kom uventet og skapte forbauselse hos de fremmøtte. Allerede under ankomsten hadde flere gratulert Wessel med æresprisen.

Fabrikantforbundets direktør Jens Cl. Nickelsen svarte da på Tandbergs spørsmål at forbundet hadde foreslått Jan Wessel, Willy Simonsen (Simrad) og Vebjørn Tandberg til prisen, men at det var styret i NTNF som hadde valgt å gi Wessel æresprisen. Vedtaket var enstemmig i Forskningsrådet å gi Jan Wessel denne æren.

Ble virkelig Vebjørn Tandberg forbigått?

Hva kan konkluderes om utdelingen av denne æresprisen? Vebjørn Tandberg ble utdannet ved NTH i Trondheim i 1930 på svakstrømlinjen. Han arbeidet som assistent ved Fysisk institutt ved NTH med høyttalerteknikk.

I januar 1933 startet han Tandbergs Radiofabrikk i Oslo. Den første tiden produserte fabrikken høyttalere (for salg til andre norske radiofabrikker) og en batterimottaker. Det er fem år etter at Jan Wessel kom i gang med Radionette.

Den profesjonelle båndopptaker/magnetofon ble utviklet i Tyskland før og under 2. verdenskrig av AEG/Telefunken.

I løpet av 1952 lanserte Tandberg sin første båndopptaker. Det var omtrent to år etter at norske Proton hadde utviklet en norskprodusert båndopptaker, i 1950. Protons båndopptakere ble benyttet av NRK under vinter-OL i februar 1952.

Det var båndopptakere som gjorde Tandbergs Radiofabrikk kjent over hele verden, en internasjonal suksess i flere tiår.

Om Vebjørn Tandberg eventuelt følte seg forbigått, så må det i så fall settes inn i en slags sammenheng. Tandberg var å regne som en rikskjendis på den tiden. Det var ikke Wessel. På det tidspunkt hadde Tandbergs Radiofabrikk også gått forbi Radionette i størrelse, målt i antall ansatte og omsetning. Tandberg følte seg antakelig høyt rangert over Wessel i kjendisstatus. Han hadde grep på media.

Å ha kjendisstatus kan forsterke de høye tanker man har om seg selv. I en tildeling av en ærespris med flere fastlagte retningslinjer er det i hovedsak dette regelverk som bestemmer hvem som skal få tildelt en ærespris.

Såre følelser fra tidligere tider

Heller var det Tandbergs eget syn på Wessel i hendelser etter at han hadde etablert Tandbergs Radiofabrikk i 1933 som igjen kom til overflaten. Da hadde nemlig Wessel avvist å bruke hans høyttalere i Radionettes produkter. Det hadde naturligvis Wessel rett til å bestemme selv.

Vebjørn Tandbergs såre følelser fra tidligere tider overfor Jan Wessel kom også tydelig igjen frem under fusjonsdrøftelsene i 1972! 

Æresprisen

Vebjørn Tandberg burde ha holdt seg for god til å stille spørsmål om tildelingen av æresprisen. Han ble ikke forbigått, mener jeg er en trygg konklusjon.

Kommentarer