Bioscope består enkelt fortalt av et interferometer, 2 kamera og en prosesseringsenhet. Interferometeret lyser opp fisken, de synkroniserte kameraene tar bilder, og prosesseringsenheten regner ut fiskens vekt basert på bildene. Resultatet overføres til et elektronikkskap på merdkanten, som igjen overfører data til skytjenesten. Eierne av oppdrettsanleggene kan sitte tørt og godt og holde seg oppdatert om utviklingen gjennom brukervennlige brukergrensesnitt.

Strukturert lys avslører fiskens vekt

Bioscope er et måleverktøy som er tatt frem ved hjelp av norskutviklet teknologi og patenter. Tilgang til sanntids informasjon om biomasse kan gi store gevinster for oppdretterne.

Publisert Sist oppdatert

Denne artikkelen er 2 år eller eldre

Bak nyvinningen står Trondheims-firmaet OptoScale AS, som har tatt i bruk teknologi og patenter utviklet av NTNU-veteranen Eiolf Vikhagen – som også er medgründer i selskapet sammen med Sven Jørund Kolstø.

Oppskalert teknologi
Her har de skalert opp Vikhagens teknologi for å kunne ta frem et kommersielt produkt, egnet for serieproduksjon. Vikhagens teknologi har mange andre anvendelser også, men har ofte vært levert i mindre volum til forskningsmiljøer og universiteter, gjennom Vikhagens eget selskap Optonor.

 

Da OptoScope skulle utvikle en kommersiell variant av den spesielle teknologien, var det viktig å komme seg ut i sjøen og kjenne utfordringene på kroppen. Den første prototypen var i sjøen allerede etter et halvt år.

Strukturert lys
Enheten som OptoScale har utviklet, består av en strukturert lyskilde (laserinferometer), to kamera og en prosesseringsenhet, samt en overflateenhet, som gjør det mulig å gjøre kontinuerlige målinger av biomasse på objekter i rask bevegelse – under vann! Prinsippet med biomassemåling er ikke nytt, men tidligere har det vært knyttet stor usikkerhet til målingene, og det har derfor ikke fått noen utbredelse i bransjen.

Ut i sjøen!
Da OptoScale ble startet opp for tre år siden, tenkte gründerne nøye igjennom hva de kunne lage. – Det var essensielt for oss å komme raskest mulig ut i merden for å gjøre målinger. Vi måtte ut i sjøen for å høste erfaring fra ”virkeligheten”, og se hvilke utfordringer fiskeoppdretterne sliter med, forteller Kolstø. Det sterke fokuset på å komme seg raskt ut førte til at selskapet hadde den første prototypen i sjøen allerede etter et halvt år!

Rask oppstart
– Det er utrolig raskt. Det er egentlig galskap å sette enn sånn frist, medgir Kolstø. Men de klarte det, og i en verden der penger er tid, og omvendt, og startkapital ikke varer evig, var dette en kritisk faktor. En annen viktig faktor var at en stor aktør som Salmar kom inn og både skjøt inn penger og åpnet merdene sine for uttesting. – Det tok vi som et godt tegn. Det er nok av oppfinnere som kommer med ”gode idéer” som skal redde oppdrettsnæringen, bemerker Kolstø.

Ikke anvendelig – til nå
Som nevnt er bruk av strukturert lys for å måle biomasse et kjent prinsipp. Lyset sendes i striper, som når de avbildes vil bøye seg når de møter et objekt med volum. Dermed vil analyse av et 3D-bilde med disse stripene gjøre det mulig å regne ut volumet av objektet. Men så langt har ingen andre kunnet anvende dette innen måling av fisk.

 

På laben i Trondheim jobbes det intenst med å forbedre biomasseteknologien, ikke minst for å kunne produsere enhetene mest mulig rasjonelt. Her omgås doktoringeniører i fysikk og elektronikk, programvareutviklere og maskiningeniører i tett samspill.

Egenutviklet interferometer
OptoScales løsning er både hurtigere og mer presis enn konvensjonelle løsninger. Kjernen i det hele er interferometeret, som er den eneste 100% egenutviklete komponenten i systemet. Dette er spesialisert for å kunne lage egenartede lysmønstre (faseskiftet laserlys, synkronisert med kameraene) som gir best mulig avlesing, i form av ”høydekart” av fisken. For øvrig består enhetene mye av tilpasset hyllevare – både programvare og maskinvare.

Kunstig intelligens
Kameraene tar noe sånt som 200 bilder i sekundet. Den tyngste
prosesseringen foregår i selve Bioscope- enheten – under vann. Den er knyttet til et skap på merdkanten via kabler som ivaretar strømforsyning og datakommunikasjon. Fra skapet sendes informasjon opp i skyen, og gir merdeieren mulighet til å følge med på størrelsen på laksen, vekst, utvikling og fordeling.  – Vi bruker i økende grad kunstig intelligens (AI) der det er fornuftig. Nå bruker vi AI for eksempel for å velge riktige fisk å måle på, forklarer Kolstø.

Gode resultater
Forsøk har vist at måleresultatene stemmer godt overens med faktisk slaktevekt. Fiskeoppdretterne får dessuten bedre informasjon om faktisk fiskestørrelse, noe som har betydning for prisen de oppnår. Ifølge Kolstø er pilotkundene som har testet ut systemene godt fornøyd.  – Vi har nå 8 kunder fra sør til nord i landet, og om lag 20 systemer klare, forteller han.

Vokser kontrollert
Selv om produktene er klare for serieproduksjon, ønsker selskapet å vokse forsiktig. – Vi vil være helt sikre på at vi kan håndtere de kundene vi har før vi utvider, understreker Kolstø. I år har man lagt opp til å kunne håndtere salg av rundt 60 systemer.  Men med 3.500 merder bare i Norge er det klart at potensialet er langt, langt større. – Tanken er dessuten at dette kan være et beslutningsstøtteverktøy for kundene, ved at de ikke bare bruker det for å følge vekst og vekt, men også som et verktøy for å regulere foringene i forhold til vekst, understreker Kolstø.

Telle luselarver?
Mulighetene stopper ikke der. Folkene i OptoScale har mange andre idéer. Som for eksempel å telle luselarver i sjøen! – Men vi skal foreløpig fokusere, og ikke spre aktivitetene for mye, poengterer Kolstø.

Artikkelen ble første gang publisert i Elektronikk nr 1/2019. Les hele artikkelen her.

Powered by Labrador CMS