Tar hånd om verdensmarkedet - Elektronikknett
HY5_Nigel_1700
Foto: Hy5

Tar hånd om verdensmarkedet

Den norske teknologibedriften Hy5pro AS (Hy5) har tatt de første steg ut i verden med sin egenutviklede håndprotese. Med et lett og relativt rimelig produkt har de fått god respons så langt.

Hy5-DSCF4431 Hydraulisk styrte håndproteser er noe helt nytt, som gir en bedre og lettere løsning, ifølge Bjørn Olav Bakka. Alle delene, for øvrig egenproduserte, får plass inni den 3D-printede manifolden.

– I stedet for å lage kostbare produkter for de få, har vi satset på å lage rimelige produkter med god funksjonalitet for de mange, forteller teknisk direktør Bjørn Olav Bakka i Hy5pro AS, eller Hy5 som de kaller seg til daglig.

Patentert
Det er kanskje minst like vanskelig, men selskapet har utviklet sine egne, patenterte løsninger for å få det til. Dermed kan de tilby håndproteser som kanskje koster en fjerdedel av konkurrentenes, og gå inn også i markeder der brukerne må betale for hjelpemidlene selv, inkludert i lavkostland som for eksempel India.  Produktene er allerede registrert i det amerikanske FDA-systemet.

Startet som hobby
Teknologien er utviklet i Norge, men det måtte en nederlender til for å sette det i gang. Jos Poirters jobbet som ung i en fornøyelsespark i Nederland, der han hadde ansvaret for de elektriske dukkene der. Her oppstod idéen om å erstatte de elektriske motorene med hydraulikk – en idé han tok med seg da han flyttet til Norge. Da han møtte en jente uten hånd ble han interessert i å utvikle en protese til henne basert på dette prinsippet. Ti år senere ble hobby til næring, og Hy5 ble etablert.

Sinnrikt
En av dem som har vært med på å designe dagens løsning er Ola Kyrkjebø, som selv har brukt protese i mange år. – Det hele er en ganske sinnrik løsning, der vi lager en  kompleks manifold med flere hydraulikkanaler ved hjelp av 3D-printing. Dermed slipper vi en mengde slanger, og kan designe inn sylindre og stempler i samme løsning, forklarer han.

Hy5-DSCF4422 – Det hele er en ganske sinnrik løsning, der vi lager en kompleks manifold med flere hydraulikkanaler ved hjelp av 3D-printing, forklarer Ola Kyrkjebø, som bl.a. har utviklet et elegant mekanisk design for fingerfunksjonene.
HY5_Raufoss-2162 Tilkoplingen til armprotesen er en standard løsning, som er lett å ta av og på. Den mekaniske løsningen er utviklet og produsert på Raufoss.

Alt integrert
I manifolden sitter det tre stempler, to solenoidestyrte ventiler, en motordriver og to pumper. – Nøkkelen ligger i å få det så lite og kompakt som mulig, sier Kyrkjebø. Det har gitt noen utfordringer. Blant annet prøvde de å få kjøpt pumper som kunne få plass, men endte opp med å lage sine egne pumper, en teknologi som nå er patentert.

Sensorer
Håndprotesen styres fra to sensorer festet til kroppen, som gir tydelig ”åpne/lukke” signal. Disse fungerer som en ”trykknapp” som gir brukeren proporsjonal kontroll med et utslag på 40 til 100%. Sensorene gir et styresignal på typisk 0 til 3 volt, som leveres til en AD-omformer og videre til en mikrokontroller som styrer motoren og de to solenoidene.

Elektronikk
Det er mulig med forskjellige konfigurasjoner. Blant annet er det lagt inn mulighet for såkalt autograsp, dvs. at hvis et objekt gir etter – som for eksempel en pute – kan grepet strammes automatisk.  En innebygd Bluetooth-modul gjør det mulig å kommunisere med omverdenen og gjøre oppgraderinger via luft. Elektronikken omfatter også temperatur- og strømsensorer som forteller litt om helsetilstanden i protesen. Batteripakken er som regel bygget inn i en standardisert armproteseløsning som den kunstige hånden koples til. Batterikapasiteten er typisk 2000-2500 mAh, noe som skal holde til en dags bruk.

Optimal funksjon
– Åpne/lukke-funksjonen er den viktigste, og gir optimal funksjon til en rimelig pris. Så utnytter vi heller muligheten for å bruke den andre hånden til å justere fingrene, forklarer Bakka.

Til gjengjeld har Kyrkjebø bidratt til å utvikle en mekanisk clutchfunksjon i fingrene, slik at om det ytterste leddet møter motstand, vil det innerste holde posisjonen, mens om det innerste leddet møter motstand, vil det ytterste bøye seg, og på den måten skape et krumt grep, for eksempel rundt et håndtak.

Videreutvikling
På tegnebrettet nå ligger neste versjon, basert på samme konsept, med med videreutvikling av bl.a. tommelplassering og flere tommelgrep, samt mer ergonomisk utført hånd. Denne vil også komme i flere størrelser, både for unge og voksne.

– Vi jobber også med å kunne bruke sensorinformasjon fra fingrene for tilbakemelding til styringen, forklarer Bakka. I dag bruker man trykkmåling i den hydrauliske oljen for å måle gripestyrke, blant annet. Utfordringen ligger i å gi tilbakemelding til brukeren. Det enkleste er å bruke vibrasjon, som i en mobiltelefon eller spillkontroll.

Kommentarer