Én megawatt i én container - Elektronikknett
Y.Cube
Y.Cube inneholder 1MW litium-ionbatterier, inverter, HVAC, brannbeskyttelse og hjelpekomponenter som er testet og forhåndsmontert. Den finnes i to varianter med varighet på 30 minutter og 60 minutter.

Én megawatt i én container

Den skotske utleieleverandøren Aggreko lanserer et flyttbart litium-ionbatteri med 1 megawatt kapasitet. Energilagringssystemet Y.Cube skal gjøre det enklere for norske virksomheter å utnytte fornybare energikilder og ha tilgjengelig kraft selv i de mest grissgrendte strøk.

Utviklingssjef for Aggreko, Greger Ruud, mener løsningen er særlig relevant for Norden:

Greger Ruud_sector_development_manager_Aggreko Greger Ruud, utviklingssjef, Aggreko.

– I takt med at det produseres mer fornybar energi gjennom solceller og vindturbiner øker behovet for energilagring i Norden. Y.Cube er et fleksibelt energilagringssystem som gjør det enklere å investere i fornybar produksjon, sier han.

Energilagringssystemet er bygget opp i en seks meter lang container. Den inkluderer 1MW litium-ionbatterier, inverter, HVAC, brannbeskyttelse og hjelpekomponenter som er testet og forhåndsmontert. Løsningen er mobil og modulær, og finnes i to varianter med varighet på 30 minutter og 60 minutter.

Veksten i elektrifisering og fornybar produksjon fører til økt volatilitet i strømnettet. Hurtigreserver som sender strøm begge veier kan bidra til å sikre at det til enhver tid er balanse mellom produksjon og forbruk i kraftsystemet.

– Virksomheter med et stort energibehov har ofte også store reserver. Disse energireservene kan bidra til å stabilisere strømnettet, sier Ruud og viser til forslaget fra de systemansvarlige nettselskapene i Norden om å endre reservemarkedet for kraft.

Direktør for System- og markedsutvikling i Statnett, Kristin Munthe trakk her frem analyser som viste til en nordisk besparelse på 500 millioner kroner årlig når forslaget om automatiske hurtigreserver ble sendt inn tidligere i år:

– Vi foreslår at det blir opprettet et kapasitetsmarked som gjør at de som ønsker å stille med slike hurtige reserver, får betalt for å ha kapasiteten tilgjengelig ved behov, i tillegg til å få betalt dersom reserven faktisk blir brukt.

– Gjennom dette vil vi kunne utnytte både kraftressurser og overføringsnettet på en mer effektiv måte. Dette er nyskapende og svært lønnsomt. Når vi etter planen skal kjøpe 300 MW av disse reservene i Norden i alle årets timer, viser analyser at den nordiske besparelsen kan være 500 millioner kroner årlig.

Greger mener dette forslaget vil ha store innvirkninger på lønnsomheten for energilagringsystemer.

– Forslaget viser at reservekraft ikke bare er en kostnadsdriver, men et viktig instrument for å balansere vårt strømnett som man kompenseres for. Når vi eksempelvis vet at omtrent 40 prosent av driftskostnadene til datasentre er knyttet til energi, er det klart dette har stor betydning for lønnsomheten, avslutter Ruud.

I løpet av oktober vil vi få svar på om forslaget fra Statnett, Fingrid, Svenska kraftnät og Energinet godkjennes. Forslaget kan leses her (ekstern lenke).

Kommentarer