– Vi har masse å gjøre i lav jordbane (LEO), vi skal til Mars og hente prøver hjem til Jorden, og vi skal sende folk til Månen. Det betyr mange muligheter for industri- og forskingsmiljø innen alt fra robotikk til fremdriftssystemer, energi og livsstøttesystemer, sier David Parker fra den europeiske romfartsorganisasjonen, ESA. Foto: Elektronikk/Einar Karlsen

ESA: Vil ha Norge til Mars og Månen

ESA har ambisiøse planer i rommet. Nå ønsker de økt engasjement fra norsk industri og forskning – som har sjansen til å delta i en spennende fase av romprogrammet. 

Publisert Sist oppdatert

Denne artikkelen er 2 år eller eldre

– Den norske deltagelsen i enkelte av ESAs utforskningsprogram kunne avgjort vært større. Det mener både avdelingsdirektør Terje Wahl i Norsk Romsenter, og David Parker, som er sjef for utforsking og robotikk i den europeiske romfartsorganisasjonen, ESA.

I går møtte han representanter for norsk forskning og industri, hos Norsk Romsenter i Oslo.

ESA satser sterkt på bemannet romfart i årene framover, og David Parker besøkte Norsk Romsenter for å treffe norske industri- og forskningsmiljøer, fortelle om romorganisasjonens planer – og om hvordan Norge kan delta!

– Norge har jo tradisjon for å drive utforsking av ukjent terreng, bemerket Parker, og viste til både vikinger og polfarere som motivasjon for å lokke tilhørerne utpå. 

– Norge har litt for lav deltagelse i ESAs utforskingsprogrammer, og vi bør opp på et høyere nivå. Samtidig åpner det seg mange spennende muligheter for norski industri og forskning, mener fagsjef romstasjon og utforsking Marianne Vinje Tantillo, som også er norsk utsending til ESAs programkomité for utforsking, og avdelingsdirektør for forsking og jordobservasjon, begge ved Norsk Romsenter.”Utforsking” er en egen virksomhet innenfor ESA, som går ved siden av de mer obligatoriske programmene. Her er det altså at vi sliter med å bidra med Norges BNP-andel av programmene, der 2,5% regnes som en ”anstendig” innsats. På enkelte områder er vi nede i 0,5%, ifølge Wahl.

– Norge har litt for lav deltagelse i ESAs utforskingsprogrammer, og vi bør opp på et høyere nivå. Samtidig åpner det seg mange spennende muligheter for norski industri og forskning, mener fagsjef romstasjon og utforsking Marianne Vinje Tantillo, som også er norsk utsending til ESAs programkomité for utforsking, og avdelingsdirektør for forsking og jordobservasjon, Terje Wahl, begge ved Norsk Romsenter.

Nå ligger det nok av utfordringer i potten. Foruten å utvide virksomhetene i lav jordbane, som den internasjonale romstasjonen ISS, har man ambisiøse planer om utforsking av Mars, og ikke minst bringe mennesker tilbake til Månen, for bl.a. å etablere en gateway til rommet der, i form av en romstasjon i bane rundt Månen.

– Vi har oppgaver innenfor mange fagdisipliner, som vi tror Norge kan bidra til, mener Parker. Det gjelder alt fra robotikk og styringssystemer til energiforsyning, livsstøttesystemer, fremdriftssystemer med mer.

– Det åpner seg spennende muligheter for norske industri- og forskningsmiljøer. Også industrier som ikke tradisjonelt har operert i rommet. Jeg mener Norge har både økonomiske og kunnskapsmessige midler til å bidra. Og Norge har en enestående mulighet til å være ”først i Europa” med en eller annen oppnåelse, produkt eller tjeneste i rommet!

Men det er viktig å få på plass eventuelle forslag raskt! I november holdes det nemlig en ministerrådskonferanse, Space19+, der ESA-programmene skal bankes igjennom. Og da må Norge ha noe konkret på bordet. – ESA legger frem de foreløpige programforslagene allerede om noen uker. De endelige forslagene må være på plass i god tid før ministerrådsmøtet, antagelig i mai/juni. Så det haster med å melde seg på, oppfordrer Parker.

Mer om dette kan du lese i februarutgaven av Elektronikk. Informasjon om ESAs utforskingsprogrammer og mulighetene for deltagelse finner du hos Norsk Romsenter

Powered by Labrador CMS