Gone in a flash
Når man skal designe inn utskiftbare minner i et produkt, er det viktig å ta i betraktning hvor lenge den aktuelle formfaktoren vil være tilgjengelig. Michael Barrett forklarer her hvor raskt kommersielle formfaktorer for slike komponenter har forsvunnet, og utreder fordelene ved industrielle minneløsninger.
Denne artikkelen er 2 år eller eldre
Utskiftbare minneenheter blir tatt i bruk av mange årsaker, som lagring og overføring av filer, implementering av programvare- og fastvareoppdateringer, og for brukerautentisering. I mange anvendelser vil det være sannsynlig at enhetene og deres stasjoner vil være i bruk gjennom mange år, eller til og med tiår, hvis du tar i betraktning militære krav eller logistikken forbundet med vedlikehold av avsidesliggende installasjoner, slik som vindmølleparker.
Følgelig er det viktig å ta hensyn til den tiltenkte levetiden for sluttproduktet og dets driftskrav før du velger et utskiftbart minneformat, ettersom formatene vi er mest kjent med, er ment for bruk med forbruker- og generiske IT-produkter. La oss nå se på hvor raskt noen av disse formfaktorene forsvant.
Et fjernt minne
MultiMediaCard (MMC) ble utviklet i 1997 som en kompakt lagringsløsning for bruk i digitale kamera, mobiltelefoner og PDAer. Dimensjonene til dette er 32 x 24mm x 1,4mm. Men med etableringen av Secure Digital Music Initiative (SDMI), som skulle bidra til å bekjempe piratkopiering av musikk, ble Secure Digital (SD) formatet utviklet i 1999 for å kunne håndtere administrasjon av digitale rettigheter.
SD-kortet har flere pinner enn MMC og er asymmetrisk for å hindre opp-nedinnsetting, men de to enhetene har et visst nivå av kompatibilitet. De har den samme fysiske utbredelsen (32 x 24mm) men SD er noe tykkere med sine 2,1 mm. Et MMC-kort kan settes inn og brukes i en SD-kortleser, dersom de relevante driverne er tilstede i verten, mens et SD-kort er for tykt til å kunne brukes i en MMC-leser.
Fordelene med SD fremfor MMC, samt bakoverkompatibiliteten med MMC, bidro til utfasingen av sistnevnte bare noen få år etter lanseringen.
SD fyller 20
Selv om SD er en svært populær forbrukerorientert minneenhet, har den vært gjennom en rekke oppdateringer og variasjoner, hvorav noen allerede har gått ut på dato. Som 20-åring har SD hatt tre iterasjoner når det gjelder minnekapasitet; den originale, kjent som Secure Digital Standard Capacity (SDSC) og versjoner med større lagringskapasitet kalt Secure Digital High Capacity (SDHC) og Secure Digital eXtended Capacity (SDXC). En fjerde versjon, Secure Digital Ultra Capacity (SDUC), står for tur til å bli lansert snart.
Selv om de er fysisk og elektrisk identiske, kan de nyere versjonene skape problemer for minnestasjoner laget for eldre SD-kort.
I 2003 ble det introdusert et SD-kort med en mindre formfaktor, kjent som mini-SD, og hovedsakelig markedsført overfor mobiltelefonindustrien basert på sin beskjedne størrelse; 21.5 x 20 x 1,4mm. Imidlertid stanset produksjonen 2008 på grunn av suksessen med micro-SD. Dette ble introdusert i 2005 og tok miniatyriseringen enda et steg videre, med dimensjoner på kun 15 x 11 x 1mm.
Følgelig, dersom du hadde investert i mini-SD teknologi, ville utfasingen av denne bare tre år etter lanseringen av micro-kort SD kanskje ha tvunget deg til å oppgradere produkter som allerede var ute i felten, eller implementere kortoverganger – noe som ikke er ideelt grunnet den økte risikoen for mekaniske feil (fordi man dublerer de fysiske forbindelsene).
Mens mikroversjonene av SD-kort forblir populære, er det mange nye mobiltelefoner som ikke er kompatible med utskiftbare lagringsenheter, så det kan godt hende vi ser en reduksjon også i bruk av micro-SD i det kommende årene.
Arven etter USB
USB flashminner er den mest brukte enheten for forbrukerorientert lagring. Disse flashminnene, som først dukket opp i 1997, er vanligvis brukt til lagring og flytting av filer og for reservelagring av data fra andre systemer.
Mens USB-A, den originale kontakten, fortsatt aksepteres av de fleste datamaskiner, kan selve minneenhetene gå i stykker, og har begrenset levetid. De fleste produsentene regner med omkring 10.000 lese-/skrivesykluser og kun 1.500 isettinger.
Kommersielle flashminner er heller ikke egnet til å forbli tilkoplet til en enhet over lengre perioder, ettersom de blir lest fra og skrevet til kontinuerlig, noe som begrenser levetiden. Derfor er de heller ikke egnet for industrielle applikasjoner, der de kan bli etterlatt i årevis om gangen.
I tillegg til ulempene med USB, har fremveksten av skybasert lagring ført til at et økende antall mennesker tar backup eller lagrer filer på nettservere, i stedet for på fysiske USB-minner. Samtidig er dette skybaserte lageret tilgjengelig fra alle steder, slik at transport av data ikke lenger er den enkleste måten å flytte data fra én datamaskin til en annen.
Selv om skyoverføring er uegnet for de fleste industrielle applikasjoner, vil populariteten i andre anvendelser utvilsomt påvirke markedene for USB-baserte lagringsenheter; for eksempel har ikke Apples nyeste Macbooks USB-A porter, hvilket gjør typiske flashminner overflødige for Mac-brukere.
Så – hva er løsningen?
Når det gjelder industrielle applikasjoner er det visse krav til portable minner som kan påvirke hvilken enhet og minnestasjon du velger. Gitt at lang levetid er meget viktig – sammen med robusthet og mobilitet – har SD og USB enheter ulemper som må vurderes i lengden, ikke minst hvorvidt disse enhetene vil være utstrakt tilgjengelige i fremtiden.
Heldigvis finnes det utskiftbare minneenheter som er tiltenkt industrielle anvendelser. For eksempel har Datakey tre skreddersydde formfaktorer i sitt produktspekter, som til og med går tilbake til tiden før MMC (se figur 1). I tillegg er de, som industrielle enheter, robuste og tåler langt flere isettinger og skrive-/lesesykluser.
