Zivids nye hjelpere

Bonnerud har bakgrunn som markedsdirektør i det suksessrike halvlederfirmaet Nordic Semiconductor, og vi skjønner det må være noe spesielt som lokker ham over i en ny jobb i et oppstartsfirma.

Utrolig reise
– Det har vært en fantastisk tid i Nordic, understreker Bonnerud, og  regner seg frem til at han har vært der i hele 17 år! En utrolig reise, fra et firma med noen titalls medarbeidere, til et av de ledende RF-selskapene i verden, med over 700 ansatte. – Da jeg fikk øynene opp for Zivid, syntes jeg det bare var kjempespennende. Jeg er jo en teknologifyr, sier Bonnerud, som understreker at gründerne Henrik Schumann-Olsen og Øystein Skotheim har lagt et solid grunnlag for videre utvikling.

Massiv utvikling
– Det som er spesielt spennende med Zivid, er jo at det de siste 3-4 årene har vært en massiv utvikling innen kunstig intelligens, maskinlæring og robotikk. Mye er kommet på plass, men robotene har ennå manglet godt syn. Zivid tar maskinsyn til et nytt nivå, og åpner for helt nye muligheter. Hurtig maskinsyn med god oppløsning (100 mikrometer)  – og til og med farger – som her, gjør roboter i stand til alt fra å plukke små og store ting uten at de må ligge i en spesiell posisjon, og samtidig drive kvalitetskontroll i produksjonsmiljø, for eksempel.

Robot på plass
Nå har Zivid selv fått i hus den første roboten, som de skal bruke til demoformål. Roboten fra ABB var i full sving da Elektronikk var på besøk, der den fant og plukket komponenter fra en stor haug, flyttet dem for syns skyld fra den ene «hånden» til den andre, og plasserte nennsomt i en skinne.

Enkel å lære opp
– Det er veldig enkelt å lære den opp. et er i praksis bare å vise den delene, så finner den frem på egen hånd, selv om delene ligger hulter til bulter, sier Øystein Skotheim. Tradisjonelt må en bedrift leie inn robotprogrammerere for å lære robotene nye bevegelser eller nye deler. Nå ser robotene godt nok – ved hjelp av Zivid-kameraet – til å kunne lære seg optimale bevegelser selv! Og robotene, eller såkalte koboter (samarbeidende roboter), er på full fart inn også i elektronikkindustrien.

Åpner nye felt
– Vi tror at dette er en «enabling» teknologi, som vil åpne nye felt innenfor robotikk, sier Henrik Schumann-Olsen. – Den vil gjøre det mulig å videreutvikle kunstig intelligens, poengterer han.

– I tillegg er det et poeng at dette er en generisk synsplattform som vil være egnet for flere anvendelser, skyter Bonnerud inn. Nå gjenstår bare den kommersielle jobben. Og der har Bonnerud vært før.

Artikkelen ble publisert i Elektronikk nr 9/2018, som kan leses digitalt her. Det er også en rettelse som vi dessverre ikke fikk med oss i bladet. I bildeteksten (korrekt navn her), satte vi feil navn på Arild Ulfeng. Det er med andre ord ikke Øyvind Borgan slik det står i bladet.