Banebrytende ”norsk” berøringsteknologi

TouchNetix lanserer i dag en ny styrekrets for kapasitiv berøringsteknologi, spesielt tilpasset bil- og industrimarkedet – og basert på norsk halvlederteknologi.

Publisert Sist oppdatert

Denne artikkelen er 2 år eller eldre

Britiske TouchNetix påberoper seg et gjennombrudd i markedet, når de nå lanserer en kontroller-IC for berøringsskjermer, som er optimalisert for bil- og industriapplikasjoner.

Trykkfølsom og haptisk

Blant annet kan denne kapasitive berøringsteknologien brukes med skjermer med tykke belegg (10mm) og med konturformede belegg, med nærhetssensing, svevefunksjoner, trykkfølsomhet og haptiske tilbakemeldinger (for eksempel ved at du føler at du trykker på en knapp).

Videre har teknologien mange fordeler fremfor forbrukerrettede løsninger, som immunitet mot støy, lav RF-utstråling og hva man kaller dramatisk redusert risiko for feilregistreringer. Bruk med våte fingre eller hansker skal heller ikke være noe problem, og teknologien støtter flere skjermformater.

Integrasjonsarbeid i Trondheim

Sentralt i utviklingen av den nye aXiom-serien, som produktet heter, står Trondheims-firmaet MyWo AS, med de tidligere AVR-gründerne Gaute Myklebust og Vegard Wollan i hovedrollene.

TouchNetix ble startet i 2012 av flere gründere med bakgrunn fra Quantum Research Group, et selskap Atmel kjøpte i 2009 på grunn av deres kompetanse på kapasitiv berøringsteknologi.  Gjennom et tett samarbeid under Atmel-tiden utviklet Myklebust og Wollan gode relasjoner til Quantum-folkene.

Berøringsteknologi for industrianvendelser: Chris Ard (t.h.) fra TouchNetix og Gaute Myklebust fra MyWo presenterer banebrytende ny kontrollerkrets for kapasitive berøringsskjermer. aXiom-serien åpner for mange nye funksjoner, som å sveve over skjermen med fingeren, zoome ved å trykke hardt eller lett, få haptisk tilbakemelding ved trykk eller andre bevegelser, i tillegg til å kunne bruke skjermer med tykke belegg, eller konturformet overflate.

Disse kontaktene viste seg å være gull verdt da TouchNetix trengte halvlederekspertise for å integrere den nye berøringsteknologien sin.

For industrielle anvendelser

– Dagens berøringsskjermkontrollere er i stor grad tilpasset forbrukermarkedet, og er ikke i stand til å møte kravene industri-, luftfarts-, bil- og helsemarkedene har til ytelse, pålitelighet og levetid, sier Chris Ard, adm. direktør i TouchNetix.

– I 2014 startet vi derfor utvikling av en ny teknologi, rettet mot disse markedene, fremholder han. Etter to år hadde selskapet en fungerende prototype med diskrete komponenter, men å integrere dette i en halvlederkrets var ingen rett-frem oppgave. – Men på dette tidspunktet hadde Myklebust og Wollan startet for seg selv, og vi så at de hadde den rette ekspertisen. I 2016 startet vi så utviklingsarbeidet, og nå har vi en ferdig brikke! – Jeg mener den vil innebære en betydelig merverdi for industrimarkedet, sier Ard.

System i systemet

Ny banebrytende berøringsskjermkontroller er tilpassed industribehov - og integrasjonsarbeidet er gjort i Norge.

En av de viktige egenskapene Ard mener MyWo-teamet har tilført, er muligheten for autonom funksjon, dvs. at brikken kan håndtere respons på egen hånd, uten å måtte konferere en vertsprosessor. I det hele tatt snakker vi om en mer eller mindre selvforsynt krets, som fungerer som et eget system i systemet.

– Vi har bl.a. et integrert sanntidsoperativsystem (RTOS) som styrer alt, slik at vi kan være sikker på at alt fungerer riktig. Det betyr at funksjonen ikke påvirkes av koding eller settinger som kunden gjør, forklarer Gaute Myklebust.

Eneste på markedet

– TouchNetix er nå den eneste i markedet som kan tilby slike ytelses- og integrasjonsnivå, understreker Myklebust. Blant de viktigste egenskapene er følsomheten gjennom tykke skjermer, høyt støy/signalforhold, og den haptiske tilbakemeldingen. – Nøkkelen til en god haptisk opplevelse er lav forsinkelse, påpeker han. – Tradisjonelt tar det lang tid å innhente signal, prosessere det og videresende informasjonen. Derfor gir dagens løsninger litt ”rar” følelse. I denne løsningen er derimot avgjørelsen om haptisk respons delegert til vår brikke, og forsinkelsen ligger i 20-30 ms området. Vi kjører en høyere skanningshastighet i tillegg til at vi får et renere signal allerede fra inngangen – hvilket betyr at vi ikke forsinker signalet med støyfjerning.

Les hele historien i novemberutgaven av Elektronikk!

Powered by Labrador CMS