​50 år med Telenors forskningsavdeling

I 1967 stod forskerne i det nyopprettede Telegrafverkets forskningsinstitutt overfor en utfordring. Hvordan skulle de digitalisere telenettet og legge til rette for at alle i Norge kunne få telefo

Resultatet ble pionerarbeid på mobilnett, både NMT og den senere internasjonale standarden GSM. I dag forskes det på 5G, kunstig intelligens, tingenes internett og stordata.

SMS, Internett og YouTube
I løpet av de siste 50 årene har Telenors forskningsavdeling påvirket og utviklet sentrale deler av digitaliseringen. Bjørn Taale Sandberg, forskningsdirektør i Telenor, understreker likevel at alt ikke er gjort alene.

– Forskningen er global og gode løsninger kommer først når resultater deles på tvers av landegrenser og miljøer, men våre forskere har kommet med betydelige bidrag til teknologiutviklingen de siste 50 årene, forteller Sandberg.

I 1981 ble Nordisk mobiltelefoninett (NMT) lansert som den første automatiserte og kommersialiserte mobiltelefonitjenesten. Det innebar at samtalene ble koblet dit de skulle i Norden uten menneskelig innblanding. Resultatet var at Telenors forskningsavdeling også fikk stor innflytelse inn i arbeidet med den globale standarden GSM som ble lansert litt over et tiår senere.

I GSM-arbeidet bidro Televerkets forskere også til utviklingen av SMS. Systemet var egentlig utviklet for å gi varsel om mottatte talebeskjeder, og selv ikke det internasjonale teamet som jobbet på dette så det fulle potensialet i teknologien. I dag sender vi flere milliarder SMS hver dag.

Mer enn mobil
Men de tidlige årene bestod ikke utelukkende av arbeid med mobilnett.

– De fleste vet ikke at Norge var blant de tre første i verden som fikk internett. De to andre var USA og Storbritannia. På 80-tallet var Norges internett kun en knapp i forskningsavdelingen på Kjeller, og de forsket på ting som i dag er helt dagligdags, som søkemotor og internettsider. Browseren Opera var et resultat av dette arbeidet, og ble til slutt et eget selskap, forteller Sandberg.

En av dagens mest populære apper, YouTube, bruker teknologi utviklet av Telenors forskningsavdeling, fordi algoritmer laget av våre forskere inngår i videostandarden MPEG4.

Berit Svendsen er i dag leder for Telenor i Skandinavia, men har selv jobbet i forskningsavdelingen i flere år.

– For meg var årene i forskningsavdelingen en utrolig spennende periode hvor vi så hvor stort og viktig datakommunikasjon ville bli for bransjen og ikke minst samfunnet. Jeg tror forskningen sammen med bransjen vil bidra til å løse de virkelig store samfunnsutfordringene innen helse, samferdsel og byplanlegging for å nevne noen områder, sier Berit Svendsen.

5G, kunstig intelligens og denguefeber
Dagens 45 forskere jobber med et bredt felt av temaer innenfor teknologi, samfunnsutvikling og brukervaner. Resultatene tas i bruk av hele konsernet.

– Telenors forskningsavdeling er helt sentral for oss i vår forretningsutvikling, både i Norge og globalt. Forskerne jobber på prosjekter i alle våre forretningsenheter og gir viktig innsikt og kunnskap når vi skal utvikle nye produkter og tjenester for våre kunder. Samtidig bidrar deres arbeid til at industrien kan ta stegene inn i fremtidens teknologier og løsninger, sier konsernsjef Sigve Brekke.

Forskningsavdelingen har alltid jobbet over lange linjer, og tidlig forskning er nødvendig selv om de teknologiske produktene eller endringene ikke skjer før flere år senere.

– Vi er i full gang med forskning på utviklingen av 5G-standarden og har jobbet med det en stund, selv om 5G nok ikke realiseres før rundt 2020. Andre viktige områder for oss nå er kundeinnsikt, analyse av datamengdene til Telenor, maskinlæring, organisasjonsmodeller, ny teknologi og markedsdynamikk, sier Sandberg.

Forskningen har også som mål å bidra til teknologi med stor samfunnsbetydning. I samarbeid med Harvard University begynte Telenors forskningsavdeling i 2013 en studie i Pakistan hvor anonymiserte og aggregerte mobilitetsdata kunne brukes til å forutse spredningen av denguefeber.

– Denguestudien er et eksempel på hvordan forskningen kan ta i bruk mobilitetsdata, og anvende det for å løse samfunnsproblemer, avslutter Sandberg.

Feiringen
Jubileet ble feiret den 27. oktober hos Telenor Fornebu, med samferdselsminister Ketil Solvik-Olsen, kunnskapsminister Henrik Asheim, tidligere ansatte i forskningsavdelingen og nåværende forskere og ledelse i Telenor.

Historien til Telenors forskningsavdeling

1967: Telegrafverkets forskningsinstitutt opprettes med Dr Nic Knudtzon som forskningssjef og med en visjon om digitalisering av telenettet
1968: Satellittforskning igangsatt – basis for senere TV virksomhet i Telenor
1970: Forskere starter digitalisering av fasttelefoninettet, og utforsker datakommunikasjon
1981: Nordisk mobiltelefoninett (NMT), også kjent som 1G, lanseres
1980: Tidlig tilgang til forløperen til internett, forskerne forberedte seg på fremtiden
1987: Bildetelefoni – algoritmer til videostandarden MPEG4 ble utviklet, som bla. Youtube bruker i dag
1988: Forskning på hvordan maskiner kan forstå lyd og ord
80-tallet: Televerkets forskningsavdeling bidrar i internasjonal forskning mot GSM standarden
1990: Arbeid med telemedisin startet
1993: GSM standarden, 2G, lanseres i Norge (Netcom skrudde på dette én mnd før Telenor)
1995: Televerket gikk fra å være en monopolbedrift til å bli aksjeselskapet Telenor
1995: Web-browseren Opera lansert
1998: Forskning på brukere og brukerinnsikt
2000: Forskning på tingenes internett begynner med RFID teknologi
2010: 5G forskning begynner
2013: Big data studie på spredning av denguefeber i Pakistan med Harvard University
2017: Åpning av Kunstig Intelligens Laboratorium hos NTNU i Trondheim og lansering av Start-IoT initiativ for norske entreprenører og studenter