Ruster seg for teknologiskifte

Den nye forskningsplanen gjelder for fireårsperioden 2017-2020 og tar for seg ulike satsingsområder for FFI. Planen ble overrakt forsvarsminister Ine Eriksen Søreide tidligere denne uken.

– Kanskje den beste langtidsplanen etter den kalde krigen, sier adm. direktør John-Mikal Størdal.

Han pekte på mange utfordringer i dagens situasjon. Tradisjonelt har Vesten satset på å være teknologisk overlegen for å veie opp for tallmessig underlegenhet. Men med utvikling og stadig mer anvendelse av tilgjengelig teknologi fra forbrukermarkedet er denne situasjonen i ferd med å endre seg. ”Alle” har tilgang til den samme basisteknologien, og Vestens forsprang er i ferd med å krympe, samtidig som det europeiske bidraget til investeringer i forsvarsteknologi og FoU er blitt redusert, og i dag bare utgjør 1/6 av det amerikanske bidraget.

– Vi må gjøre noe for ikke å bli avhengig av amerikansk teknologi, advarer Størdal. Dette er også noe EU etter hvert har innsett, og det ble nylig lansert et EU-initiativ til økt satsing på området.

På den annen side har Norge tradisjon for å være ekstra flinke på noen nisjeområder. – For eksempel har vi i dag verdens beste sjømålsmissil. Et resultat av fremtidsrettede, og ikke minst modige beslutninger på 60-tallet, sier Størdal.

Gjennom aktivt trekantsamarbeid mellom FFI, ulike forsvarsgrener og norsk industri har man lykkes å industrialisere og kommersialisere mange av resultatene fra FFI – også for sivile anvendelser. Det er dette man nå håper å videreføre, når FFI-sjefen varsler et kommende teknologiskifte, som det er viktig å være med på:

– Elektronikk og kommunikasjonsteknologi er blitt forutsetninger for moderne forsvarssystemer, og har potensiale til å endre hele bildet, på en måte som vi kan sammenligne med Den industrielle revolusjon – og vi er ennå bare i startfasen, mener han. – I tillegg er ”det digitale rom” nå anerkjent som en ny kamparena, legger han til.

Blant teknologier som blir viet spesiell oppmerksomhet i langtidsplanen finner vi autonomi og ubemannede systemer, som i stor grad manifesterer det teknologiske skiftet Størdal snakker om.

FFI har etablert et eget prosjekt som skal utvikle autonomi for ubemannede systemer. Instituttet er allerede involvert i utvikling av mange farkoster både i luften (UAV), på bakken (UGV), under vann (AUV) og på vannoverflaten (USV).  Gode eksempler på det er AUVen HUGIN og USVen ODIN, sistnevnte prosjekt lansert sist sommer, der farkosten etter sigende allerede har lært å ”kjøre selv”. 

– Autonome og fjernstyrte systemer gir store muligheter for å effektivisere Forsvaret, i tillegg til å redusere personellrisiko, understreker Størdal. Ett eksempel er minerydding, der man nå kan trekke personell helt ut av mineområdet, og operere via autonome eller fjerstyrte systemer som ODIN, HUGIN og ”minedødaren” MineSniper.

Utviklingen av ny teknologi må også sees i sammenheng, slik at man åpner muligheter for å dele og samle sensor- og etterretningsdata på tvers av systemer og domener i Forsvaret, og dermed utnytte informasjonen bedre.

– Det er om å gjøre å samle mest mulig sensordata for å gi best mulig beslutningsgrunnlag – og raskest mulig, understreker Størdal. Blant sensorsystemene som utvikles satses det for eksempel på små, lette og ”billige” AIS-satellitter, som samler posisjonsdata.

– Vi er et høykostland, og har tradisjon for å gjøre ting med minst mulig bemanning. I tillegg har vi kompetansen, sier FFI-sjefen.

Han er fornøyd med at bevilgningene til FoU ser ut til å videreføres på samme nivå som før, men advarer mot at politikerne fristes til kutt som kan undergrave planen.

– FoU er blitt en mye mer integrert del, og retningsgivende for Forsvaret, og har med den nye langtidsplanen levert et viktig underlag for den videre satsingen, kommenterte forsvarsminister Ine Eriksen Søreide. – Vi forsker nå for over en milliard kroner årlig, og det gir oss en viktig basis for å bygge forsvarsevne i det nye totalforsvaret, sier hun.

Mer om FFIs langtidsplan i Elektronikks februarutgave.