På randen av et industrieventyr - Elektronikknett
Thinfilm-Davor-DSCF7816
Thinfilm har utviklet teknologi for rullbasert masseproduksjon av trykt logikk, som kan brukes til identifisering og miljøovervåking av ulike varer, og implementeres i alt fra flaskeetiketter til motesko. Davor Sutija er fornøyd med at man nå har lykkes med å finansiere oppbyggingen av en fullskala fabrikk.

På randen av et industrieventyr

Thinfilm har videreutviklet sin trykkbare elektronikk fra enkle minner til logikkretser, sensorer og batterier som muliggjør kommunikasjon mellom etiketter og mobiltelefoner. Nå bygger de endelig egne produksjonsfasiliteter.

Rett før jul lykkes Thin FilmElectronics ASA (Thinfilm) i å hente inn 529 millioner kroner gjennom en rettet emisjon, som blant annet skal gå til å utruste en ny fabrikk i California.

Dette er en spennende utvikling for selskapet som er i stor vekst, og betyr at Thinfilm har de nødvendige midlene til å utstyre de nye lokalene og produsere sine NFC-produkter i høye volum. Den tidligere Qualcomm-fabrikken som Thinfilm leaser i San Jose, skal bygges opp til en produksjonskapasitet på 5 milliarder NFC-enheter.  Noe av kapitalen skal også dekke driftskostnader gjennom 2017 og 2018.  Selskapet ser likevel ikke bort fra at det vil bli behov for ytterligere finansieringsrunder for å gå i null. Det koster å vokse.

Industrieventyr?

Men selskapet kan være på randen av et rent industrieventyr. Det mener adm. direktør Davor Sutija og finansdirektør Ole Ronny Thorsnes, som tar seg tid til et møte med Elektronikk i en hektisk periode. Thorsnes er sivilingeniør med fordypning i elkraft, og ble hentet inn til Thinfilm sist høst. Ikke minst på bakgrunn av hans omfattende erfaring med oppkjøp og fusjoner.  Det kan godt hende det blir viktig fremover. Nettopp et oppkjøp dannet opptakten til selskapets satsing på den nye fabrikken. Og et selskap i rask vekst må holde tunga rett i munnen. 

Thinfilm_tempsensor Smart etikett fra Thinfilm kan ha mange anvendelsesområder.

Avgjørende fase

– Det er et viktig grep vi tar nå – fra å trykke logikk på ark, til rullbaserte metoder som gjør det mulig å lage prosessorer kraftige nok til å kommunisere med mobiltelefoner, sier Sutija. Teknologien kommer fra et selskap som Thinfilm kjøpte opp i 2014 (Kovio), og som baserer seg på å lage kretser på metallfolie rull-til-rull.  Det gir en vesentlig kapasitetsøkning. – Vi øker med dette batchstørrelsen 600 ganger, og går fra å produsere millioner, til milliarder av kretser, fremholder han. Dette endrer kostnadsbildet vesentlig. Kapasiteten blir enorm i forhold til tradisjonell halvlederindustri.

Investerer i Silicon Valley

Til sammen hentet Thinfilm i fjor inn nærmere 900 millioner kroner i to omganger. – Det ER mulig å investere i fremtiden, fastslår Sutija. – Nå har vi skaffet oss de beste gjenværende renromsfasilitetene i Silicon Valley – bare 800 meter fra vårt eksisterende kontor der. Og selv om mye halvlederproduksjon er flyttet derfra, har området fortsatt mange av de skarpeste hodene! Det skal vi benytte oss av, poengterer han. Fabrikken ble bygget for 8 år siden og kostet da 80 millioner USD. Thinfilm har inngått det Sutija kaller en billig leieavtale over 12 år. På kjøpet følger diverse avtaler Qualcomm hadde, for eksempel om garantert strømforsyning. Thinfilm selv skal investere 32 millioner USD i utstyr og oppgraderinger i fabrikken.

Spesialtilpasset prosess

I prosessen for å fremstille digitale kretser i stand til å kommunisere i MHz området (NFC, HF-RFID) er det i prinsippet 14 trinn, hvorav kun to eller tre er direkte kommersielt tilgjengelig. Andre trinn er utviklet for f.eks.  solcelleindustrien og tilpasset av Thinfilm. Et par av trinnene er utviklet spesielt for Thinfilm, i samarbeid med partnere. – I løpet av et år skal vi bygge og lage anti-tyveri tags, deretter skal vi lage NFC-kretser, sier Sutija.

Ny kretsteknologi

Som nevnt brukes en kjerne av metallfolie, nærmere bestemt rustfritt stål, som bærer. Denne innkapsles i et ikke-ledende materiale, og belegges med et silisiumlag på 70 nanometer. På silisiumet trykker man så med blekk som varmes opp og diffunderes inn i silisiumet for å danne p- og n-overganger. Resultatet er en bipolar TFT-krets. Man bruker laser for å danne polykrystallinsk silisium, altså det som kalles printed dopant polysilicon. – Med stålfolie på rull og bruk av blekk kan vi lage svært tynne komponenter. Under 100 um, og ned mot 50 um. 

Thinfilm_smartlabel
Internet of Everything

Det er ikke svært store kretser det er snakk om. Kanskje 2000 logiske porter. Det tilsvarer omtrent Intels første ordentlige mikroprosessor i 1971. Men vi snakker nå om andre teknologier, bruksområder og andre muligheter, og Intel utviklet seg som kjent på spennende måte de neste tiårene, sier Sutija, som tidligere i Elektronikk har snakket om mulighetene for Internet of Everything. Som nå er nærmere enn noen gang.

Mye penger

I perioden 1999 til 2009 brukte Thinfilm  100 millioner USD til å utvikle rullbasert minne. Til rullbasert logikk hentet de inn 100 millioner USD bare i fjor, i tillegg til 80 millioner USD  fra 2010 til 2015. Oppkjøpet av Kovio kostet dem 3,7 millioner USD. Totalt har selskapet brukt nærmere 400 millioner USD. Det er mye penger. MEN Thinfilm eier alle rettighetene selv, og har unngått å bli overstyrt av en dominerende eier.  – Derfor er vi i dag et levedyktig og banebrytende selskap, mener Davor Sutija.

Nytt partnerskap 

Thin Film Electronics gikk rett før årsskiftet inn i et partnerskap med Prime Vision, som er ledende leverandør av løsninger innen post, pakker, logistikk og flyplassmarkeder.

De to selskapene skal samarbeide for å levere innovative smarte pakkeløsninger for post- og pakkeindustrien.

Produkter som skal inngå i løsningene er NFC-etikettene SpeedTap og OpenSense. Applikasjonene vil i starten konsentrere seg om sikring av post og pakker, bedre ehandelfunksjoner og kundekommunikasjon.

(Denne artikkelen står på trykk i Elektronikk nr. 1-2017)

Thinfilm-EAS Nedap-iFaST-1jpg Thinfilm-produkter brukes allerede som anti-tyverikretser i moteklær og –sko.