Forsvarets forskningsinstitutt gjennom 70 år

Det hele startet 11. april 1946, da Stortinget vedtok å opprette Forsvarets forskningsinstitutt (FFI). Gjennom neste 70 årene stod FFI for utvikling av flere av Norges teknologisk mest avanserte systemer.

Vi nevner i fleng Penguin-missilet, sjømålsmissilet Naval Strike Missile (NSM), den autonome undervannsfarkosten HUGIN og den lille satellitten AISSat-1. Men det er mye, mye mer.

Folk ved instituttet har dokumentert flittig. Nå har FFI samlet denne dokumentasjonen i en utstilling som viser hvordan et av Norges største forskningsinstitutter har utviklet teknologi og forsvarsforskning gjennom sju tiår. 

Utstillingen kan du finne på Forsvarsmuseet i sommer, fra 31. mai til 14. august.

I tillegg lanserer FFI en nettside med 70 bilder fra sine 70 år med forskning for Forsvaret. Den finner du her.

Vi tar med noen smakebiter:

Haakon Sørbye snakker trådløst gjennom en mikrobølge-radiolinje, i 1954. Et av de fremste prosjektene ved FFI like etter etableringen i 1946 var utviklingen av et telesamband mellom flere norske byer. Etter hvert dekket dette hele landet, både militært og sivilt. Foruten å skaffe Norge et moderne og effektivt telesamband, resulterte arbeidet i industriell produksjon med eksport til en rekke land. Til venstre for Sørbye står Peder Th. Hiis og til høyre står forskningssjef Sture Koch. Både Sørbye og Hiis var motstandsfolk under krigen. Sørbye ble senere professor i telekommunikasjon ved Norges tekniske høgskole.

1958: Harald Keilhau sitter ved FFIs første digitale datamaskin med 2000 vakuumrør og 20 kW varmetap. Ferranti Rapid Electronic Defence Research Institute Computer (FREDRIC) representerte et gjennombrudd i hvordan forskerne løste kompliserte matematiske problemer. Tidligere hadde de brukt elektromekaniske maskiner, også bordregnemaskiner.

Satellittmottakeren NORAIS følger med på skipstrafikken. Den er utviklet av FFI og Kongsberg Seatex i et samarbeidsprosjekt med Norsk Romsenter og ESA. I 2015 hadde den første versjonen akkurat kommet ned fra en tur i verdensrommet, der den var installert på den internasjonale romstasjonen. Etter at et slikt eksperiment er ferdig, blir instrumentene vanligvis pakket som søppel og sendt ut i atmosfæren for å brenne opp. Men fordi suksessen med NORAIS er en viktig del av norsk romfartshistorie, er NORAIS-1 nå kommet «hjem» til FFI. Forsker Andreas Nordmo Skauen viser fram den hjemvendte NORAIS-1 i kontrollrommet til satellittene AISSat-1 og AISSat-2 ved FFI. Den forbedrede NORAIS-2 ble skutt opp i 2015, og holder styr på så mange som 33 000 skip daglig. Teknologien som nå testes på NORAIS-2, vil vise veien for neste generasjons AIS-satellitter. NORAIS står for the Norwegian Automatic Identification System.

(Alle fotos: FFI)