288 millioner til forskningsradar

Siden 1975 har en rekke radarer og antenner i Nord-Skandinavia og på Svalbard studert den øvre delen av atmosfæren, ionosfæren og nordlyset. Anleggene har også varslet romværet, f.eks. partikkelutbrudd fra sola, som kan sette teknologisk utstyr – for eksempel satellittkommunikasjon og -navigasjon på bakken – ut av spill. Utstyret er svært viktig for romforskning og klimastudier.  

Flere av de gamle anleggene er modne for å oppgraderes eller skiftes helt ut. En rekke land i Europa, pluss Japan og Kina, går nå sammen om å finansiere nytt og moderne utstyr. Kunnskapsdepartementet har besluttet at Norge går inn med 228 millioner kroner å bygge nye radarer i Norge, Sverige og Finland, og 60 millioner kroner til drift. I tillegg er det bevilget 20 millioner kroner til drift av anlegget gjennom Forskningsrådets Romforskningsprogram. Den norske finansieringen forutsetter at finansieringen fra andre partnere kommer på plass og prosjektet blir realisert.

– Vi får nå helt ny teknologi til å undersøke nordlyset og andre fenomener i atmosfæren. Vi kan blant annet få tredimensjonale bilder som gir helt andre muligheter for forskerne, sier kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen.

Investeringen er helt i tråd med regjeringens langtidsplan for forskning og høyere utdanning.

– Vi følger opp langtidsplanen, og legger over en kvart milliard på bordet for at dette forskningsanlegget skal realiseres. Norge har allerede sterke romforsknings- og romindustrimiljøer. Dette vil være et løft for dem. Moderne utstyr er viktig for å utvikle fremragende fagmiljøer og for at Norge skal tiltrekke seg gode forskere og hevde seg i internasjonal konkurranse, sier kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen i en pressemelding mandag.

Med det norske bidraget er 75 prosent av finansieringen av første byggetrinn det felleseuropeiske prosjektet på plass. Sannsynligheten for at det blir realisert er dermed økt betydelig.

Radaren i Skibotn blir den største enkeltinstallasjonen av internasjonalt forskningsutstyr på fastlandet i Norge. Den norske antennen, som kan studere langt større områder av atmosfæren om gangen enn de gamle radarene, av er en av tre nye antenner som det er planlagt å bygge. De to andre skal etter planen bygges i henholdsvis Bergfors i Sverige og Karesuvanto i Finland. Den gamle antennen i Tromsø skal fases ut.

Det er Universitetet i Tromsø som koordinerer den norske innsatsen i det felleseuropeiske prosjektet, som har navnet EISCAT_3D.

EISCAT (European Incoherent Scatter) Scientific Association er organisert som en svensk stiftelse opprettet gjennom en avtale mellom medlemmene. Norge, Finland, Sverige er vertsland, og Japan, Kina og Storbritannia er medlemsland. EISCAT har også avtaler med Frankrike, Russland og Ukraina om kjøp av observasjonstid på radaranleggene.