Robotene kommer. Fem spådommer for fremtiden innen robotteknikk

Roboter har et litt frynsete rykte i mediene. I ett øyeblikk er de travelt opptatt med å støvsuge hjemmene våre og levere pizzaer til oss, og i det neste truer de med å stjele jobbene våre og skaffe seg verdensherredømme. Mer enn et århundre med TV-programmer og science fiction-bøker har sørget for at roboter fortsatt er et kontroversielt og svært splittende tema innen teknologibransjen. Enten kommer de til å redde planeten vår, eller så er de dømt til å ødelegge den.

Men hvor mye sannhet er det egentlig i dette? Det finnes i dag mer enn 8,6 millioner roboter, og fagområdet robotteknikk ble nylig kalt den "raskest voksende industrien i verden". Det er derfor mange som lurer på hvordan denne robotfremtiden egentlig vil se ut.

Bør vi være redde for robotene, eller bør vi omfavne dem? Enda viktigere: Hva er egentlig en robot? Teller automatiske støvsugere og selvbetjeningen på butikken som en del av den nye revolusjonen innen robotteknikk, eller er dette kun to eksempler på et stadig voksende Tingenes internett?

Vi i element14 ønsket å gi svar på noen av disse spørsmålene. Derfor gikk vi gjennom den mest revolusjonære robotteknologien som forventes å bli tatt i bruk på sykehus, i butikker og til og med på kontorer. Deretter formulerte vi fem spådommer om det vi mener vil komme fram i lyset de neste fem årene, hovedutfordringene som bransjen da vil stå overfor, og de viktigste områdene å holde øye med i fremtiden for robotteknikk.

1. Designere vil bygge bro over den uhyggelige dalen
Den såkalte "uhyggelige dalen" er en estetisk hypotese. Hypotesen fremsetter påstanden om at når noe ser ut og beveger seg nesten, men ikke helt som naturlige vesener, vil reaksjonen på dette være ubehag, og til og med avsky. Derfor har produksjonen av robotteknikk hatt langt større fokus på utviklingen av selvstyrende maskiner enn tradisjonelle humanoide roboter.

Det virker kanskje usannsynlig at menneskene noen gang vil krysse den ubehagelige dalen, men menneskelige trekk for roboter er faktisk avgjørende hvis mange av de fremtidige prosjektene innen robotteknikk skal lykkes. Siden roboter i stadig større grad erstatter arbeidere i ulike tjenesterelaterte og sosiale sammenhenger (sykehus, pleiehjem osv.), blir behovet for de menneskelige trekkene stadig viktigere. Sosialteknologen Sherry Turkle mener: "Et robotansikt gir oss mange muligheter. Det oppfordrer til at vi forestiller oss roboter i vårt sted og mennesker i roboters sted".

På grunnlag av denne økende etterspørselen for "livaktige" roboter må utviklere klare å motvirke effekten som den uhyggelige dalen har. For å oppnå dette tror vi at robotteknikere vil benytte seg av menneskelignende utviklinger der man opprettholder en tradisjonell maskinform, men samtidig benytter seg av svært elementære, til og med tegneserieaktige mennesketrekk. Et nylig eksempel på dette er Baxter, en ny robot fra Rethink Robotics i Boston. Baxters kropp er fremdeles en ganske vanlig arm på et produksjonssamlebånd, men grensesnittet har to tegneserieaktige øyne som registrerer bevegelse. Dette gir roboten nok menneskelighet til at mennesker føler for å samhandle med den, men samtidig ikke i så stor grad at effekten forbundet med den uhyggelige dalen inntrer. Slike design kommer sannsynligvis til å være neste skritt innen robotteknikk for offentligheten.

2. Tingenes internett vil gjøre funksjonelle roboter sosiale
For øyeblikket er de fleste roboter som kommer i kontakt med forbrukere, utformet for rent funksjonelle oppgaver. Flyvende leveringsdroner og Roomba-støvsugerne er kun programmert for å utføre tjenester, ikke for å kommunisere.

I løpet av de neste fem årene tror vi at dette forholdet vil begynne å utvikle seg. Programmer med personlige assistenter, som for eksempel Siri fra Apple, er allerede i gang med å venne kundene til det å snakke med enheter på en naturlig måte. Siden hele robotteknikkindustrien nå tar i bruk avansert programvare for stemmegjenkjenning, forventer vi en rask overgang fra funksjonelle maskiner til sosiale "følgesvenner".

I 2015 har flere sosiale roboter allerede blitt lansert. Nylig lanserte RoboKind Milo, en robotvenn for barn med autisme. Den skal bidra til at barna utvikler sine sosiale ferdigheter. I år ble det også samlet inn mer enn 2,2 millioner amerikanske dollar via crowdfunding-nettstedet Indiegogo for utviklingen av JIBO, en selvstyrt "hjelper" for husholdningen.

Dette høres kanskje ut som science fiction, men takket være Tingenes internett har robotteknikk for forbrukere blitt virkelighet. Med nesten 25 milliarder tilkoblede enheter verden over kan roboter som JIBO nå fungere i en sosial sammenheng, takket være samspillet med de ulike tilkoblede enhetene som de omgis av. Jo flere artikler (og dermed roboter) som legges til dette nettverket, jo mer "intelligente" kan maskinene bli.

3. Intelligens vil bli regulert
Forrige måned lagde Stephen Hawking store overskrifter da han fremsatte en kontroversiell påstand om at utviklingen av kunstig intelligens (AI, Artificial Intelligence) kan bety "slutten for den menneskelige rase".

Mange teknologer vil se på dette som gammeldags dommedagsretorikk, men faktum er at Hawking ikke er alene om å være bekymret. Både Bill Gates og Elon Musk har sagt seg enige i utsagnet, og påstått at kunstig intelligens kan være den "største trusselen for menneskets tilværelse noensinne".

Slike bekymringer gjør at stadig flere som jobber med teknologi, vil ha flere reguleringer for utvikling av robotteknikk med kunstig intelligens. I 2009 holdt Association for the Advancement of Artificial Intelligence (AAAI) sin første konferanse for å diskutere om roboter noen gang vil kunne få en farlig grad av selvstyring.

For ikke lenge siden samlet grunnleggeren av Googles hemmeligholdte "Deep Mind"-prosjekt for kunstig intelligens, Demis Hassabis, en rekke forskere og fagpersoner for å utvikle et slags "Magna Carta for AI", altså et sett med grunnleggende retningslinjer. Ifølge en talsmann fra Google skal dette dokumentet utfylle de etiske prinsippene for kunstig intelligens, slik at Hawkings bekymringer aldri blir virkelighet.

Vi vet ikke hvordan eventuelle regelverk for kunstig intelligens vil bli håndhevet, det være seg gjennom myndigheter eller bransjestandarder. Det som derimot er sikkert, er at debatten rundt kunstig intelligens vil være svært viktig de neste fem årene.

4. Droner vil bli avpolitisert
Et bestemt område innen robotteknikk som har fått stor oppmerksomhet de siste årene, er bruken av droner til forbruker- og industriformål.

Droner ble opprinnelig utviklet for militær bruk og har blitt et svært politisk og kontroversielt tema i mediene. På tross av denne kontroversen har det i det siste halvåret vært en kraftig økning innen kunders bruk av droner. Radiostyrte varianter tilbys til alle typer bruk, for eksempel fugletitting eller høyteknologiske barneleker. Samtidig har mange bedrifter begynt å overveie hvordan droner kan forbedre effektiviteten i leverandørkjedene og til og med i kundeleveringssystemene deres.

Mange av disse formene for bruk har ikke vært noe særlig mer enn publikumsfrieri og show, men ubemannede droner er allerede i bruk på mange områder i dagliglivet, ofte med veldig positive virkninger. Om det så er levering av antibiotika til sykehus i Himalaya eller pensumbøker til studenter i Sydney, så viser dronenes bruksområder klart at de er langt mer enn et PR-gimmick.

Etter hvert som denne bruken i dagliglivet blir mer og mer vanlig, forventer vi at dronene raskt kommer til å bli avpolitisert i forbrukerlandskapet. Innviklede lover og den opprinnelige militære bakgrunnen kan bli til store utfordringer, men de potensielle fordelene med og det stadig økende tallet på bruksområder for droner vil raskt veie tyngre enn slike bekymringer.

5. Billig maskinvare vil drive frem robotteknikk for forbrukere
Lavere kostnader for individuelle maskinvarekomponenter vil mer enn noe annet være det som driver robotteknikk for forbrukere framover. Denne kostnadsreduksjonen skyldes delvis populariteten til smarttelefoner. Mange vanlige komponenter for robotteknikk (kameraer, sensorer, stemmegjenkjenning) masseproduseres nå for mobiltelefoner. Som følge av dette er ideen om å ha en personlig robot ikke lengre noe som er forbeholdt de rike. Den kan nå bli virkelighet for mennesker over hele verden.

Forskning utført av Dmitry Grishin, leder av Grishin Robotics, verdens største risikokapitalfond utelukkende for robotteknikk, viser at robotteknikkens fremtid også drives fremover av populariteten til billig elektronikk, slik som Raspberry Pi og kretskortet Arduino med åpen kildekode. Disse billige komponentene har ført til en revitalisering av bevegelsen for robotteknikk i hjemmet, der mennesker lager sine egne selvstyrende enheter til en brøkdel av normalpris på hobbybasis.

Siden kostnadsreduksjonene bidrar til at robotteknikk blir et fagområde for langt flere mennesker, forventer vi å se en vesentlig økning i antallet nye robotfokuserte selskaper i de neste fem årene. Samtidig vil ikke billige kretssystemer nødvendigvis være nok til å fremme denne trenden. Tilstrekkelig strømforsyning vil fortsatt være et problem innen robotteknikk for forbrukere, der mange roboter fortsatt sliter med et ujevnt vekt-til-strøm-forhold.

Moores lov har bidratt til en vesentlig reduksjon i størrelse og kostnad når det gjelder internkretser. Mye gjenstår dog før batteriene og motorene kan tilfredsstille de nødvendige kravene for å gjøre robotteknikk for kunder til virkelighet.