Kurér –femtitallsikon fyller 65 år

Hysj, hysj, hysj – vær stille som mus: Reiseradioen Kurér ble usedvanlig populær, og mange har sikkert lyttet til barnetimens kjenningsmelodi mottatt på en Kurér reiseradio.

Publisert Sist oppdatert

Denne artikkelen er 2 år eller eldre

Radionette-fabrikken lanserte den første og klassiske KURÉR den 24. april 1950. Radioen ga glede og hygge, dans og moro til flere generasjoner.

– Den ble tross sin tunge vekt på 7,6 kg dratt med til hytta på fjellet og til badestranden om sommeren. Samtidig ble den en hjemmeradio for lysnettdrift, forteller tidligere eksportsjef i Radionette, Fredrik Hildisch.

Kurér. Bilde: Fredrik Hildisch.

«Med denne modellen lanserer vi noe helt nytt på det norske markedet, en reiseradio som like gjerne kan brukes på lysnettet som på det innebygde pluggbatteriet», skrev Jan Wessel som regnes for å være Norges fremste radiopionér.

Bare 24 år gammel og selvlært innen radioteknikk konstruerte han i 1927 - Europas første radioapparat som kunne få strøm direkte fra lysnettet. «Radiofabrikken» var et pikeværelse i Bygdøy allé 67. – Denne radioen - Radionette R3 -  med drift på lysnettet – var en sensasjon og la grunnlaget til videre fremgang for bedriften, sier Hildisch.

Kurér-radioene fra Radionette ble eksportert til mange deler av verden - bl.a. Vest-Afrika. Apparatet som skimtes bak Kurér er kuriøst nok en tidlig solenergi-mottaker, som franske solenergi-forskere fra Paris brukte her ute i jungelen. Bildet er fra 1957 (Fredrik Hildisch' arkiv).

Han mener det som gjorde den første Kurér reiseradio så god, var kombinasjonene rammeantenner, inngangskretser og valg av det amerikanske blanderøret (radiorør) 1 LAG, sammen med å få ut det optimale i konstruksjonene. Den hadde stor følsomhet for å ta inn svake stasjoner og høy selektivitet for å skille stasjoner fra hverandre.

Da tanken om en god reiseradio var sådd, ble det planlagt at den første serien bare skulle være på femhundre apparater. Så stor var usikkerheten hos sjefen Jan Wessel. Prisen var kroner 352,-, uten batteri. Kort tid senere var utsalgsprisen kroner 388,- og denne pris ble beholdt helt til slutt.

Kurér-navnet ble etter hvert synonymt med reiseradio.

I åtte år ble denne klassiske Kurér-radioen produsert i 224.000 eksemplarer og eksportert til 60 land. Radiopionéren Jan Wessel (1903-1980) og konstruktøren Harald Nybø (1906-1997) kunne i løpet av 20 år glede seg over om lag 700.000 solgte apparater, varianter av Kurér-radio. I flere år lå markedsandel for Kurér i segmentet reiseradioer på hele 65 prosent i Norge, en drøm for en fabrikk.

Radionette-annonse fra Egypt. Fra Fredrik Hildisch' arkiv.

Var Kurér verdens beste radio? Fra en studietur i Atlanterhavet med M/S «Gausdal» skrev fullmektig Torsten Tøgard i Oslo Radio: «ble det gjort prøver med forskjellige mottakere av verdenskjent kvalitet. Prøvene ble foretatt for å sammenligne mottakerforholdene, styrken og kvaliteten av forskjellige stasjoner, særlig på kortbølge. Uten forkleinelse for de andre verdenskjente firmaers mottakere, kom vi til det resultat at Radionettes «Kurér» var en overlegen nr. 1».

Fredrik Hildisch er fortsatt opptatt av radioteknikk, og kommenterer gjerne dagens tilnærming til digital-radio. – Digital lyd kan ikke høres og må behandles i en DAB-radio. Kan det være riktig å påtvinge hele landets befolkning å bytte ut sine gode og vakre radioer? spør Hildisch, som først og fremst er skeptisk til å innføre en allerede ”utdatert” teknikk som DAB. – Trøsten for en tilhenger av klassiske radioer som Kurér og andre, er at de fortsatt kan brukes – koblet til en DAB-adapter. Da gir radioene et lydbilde som man er vant med, avslutter Hildisch.  

Powered by Labrador CMS